Rolf Andersen (diplomat)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rolf Andersen (født 25. juli 1897 i Skjeberg, død 25. juli 1980) var en norsk diplomat.[1]

Andersen avla i 1916 examen artium og studerte deretter bankvesen i London og Paris. I 1923 ble Andersen attaché ved Norges ambassade i Paris. To år senere fullførte han aspirantprøven i Utenriksdepartementet. I 1927 vendte han tilbake til Oslo. Fra 1928 til 1931 var Andersen utenriksministerens personlige sekretær. Han var fra 1926 til 1934 sekretær og sakkyndig i Norges delegasjon til Folkeforbundet og 1932–1933 også sekretær for de norske dommerne ved domstolen i Haag. I 1931 var han stasjonert i London, i 1935 i Paris. Andersen ble i 1938 byråsjef i Utenriksdepartementet. Fra 1940 til 1945 var han i Handelsdepartementet. I 1945 var han tilbake i Utenriksdepartementet som ekspedisjonssjef. I 1948 ble Andersen utnevnt til norsk sendemann i Bern, året etter også til Wien. Fra 1949 til 1951 var Andersen formann i eksekutivkomitéen i Den internasjonale flyktningorganisasjon. I 1951 ble han sendemann til Madrid og i 1953 til Norges ambassade i Roma, der han fra 1956 hadde rang av ambassadør. Andersen ble i 1958 Norges ambassadør i København. I årene 1963 til 1967 var han ambassadør i Paris.

Andersen ble i 1936 gift med Margit Trolle fra Danmark. Deres sønn, Rolf Trolle Andersen, er diplomat og har vært hoffsjef ved Det kongelige hoff i Oslo.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Andersen mottok en rekke ordener i løpet av sitt virke. Han ble i 1946 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden «for embetsfortjeneste». I 1960 ble han tildelt storkors. Han var også innehaver av storkors av Dannebrogordenen, Republikken Italias fortjenstorden, Isabella den katolskes orden (Spania), storoffiser av Æreslegionen (Frankrike), offiser av Italias kroneorden, Chiles fortjenstorden, Eikekroneordenen (Luxembourg), Kristusordenen (Portugal) og Ordenen Polonia Restituta (Polen). Andersen var innehaver av Kong Georg Vs jubileumsmedalje (Storbritannia) og ble tildelt Norges Røde Kors hederstegn.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947 (utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 489.
  • Bjørn Steenstrup: Hvem er hvem? 1979, Oslo: Kunnskapsforlaget, 1979, s. 9–10.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Andersen, Rolf. Hvem er Hvem 1973.