Roland (greve)
| Roland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 737 | ||
| Død | 15. aug. 778[1] Orreaga-Roncesvalles | ||
| Beskjeftigelse | Ridder | ||
| Embete |
| ||
| Partner(e) | Aude[2] | ||
| Nasjonalitet | Frankerriket | ||
Roland, opprinnelig Hruotland, Hruodland (italiensk: Orlando, født ca. 736, død 15. august 778) var markgreve av Bretagne på 700-tallet. Han er helten og hovedpersonen i Rolandskvadet (fransk: La Chanson de Roland), et gammelfransk heltedikt fra 1100-tallet og det eldste bevarte betydelige verk i fransk litteratur.[3]
Liv og legende[rediger | rediger kilde]
Skriftlig kilde[rediger | rediger kilde]
Det er for den historiske skikkelse Hruotland/Roland for ettertiden bare blitt bevart ett eneste dokument som kan sies å gå forut for de legendariske utbroderinger. Det dreier seg om Vita Karoli Magni av Einhard. Her er den følgende passasje:
- Adjubat in hoc facto Vascones et levitas armorum et loci, in quo res gerebatur, situs. Contra Francos et armorum gravitas et loci iniquitas per omnia Vasconibus reddidit impares. In quo proelio Eghartus, regiae mensae praepositus, Anshelmus, comes palatii, et "Rotlandus" britannici littoris (limitis) praefectus, cum aliis pluribus interficiuntur.
- Norsk: «Det kom til baskernes hjelp den lett bevæpning og slagfeltets beskaffenhet. Frankerne hadde ulempen at deres våpen var tunge og at de befant seg stedlig ugunstig overfor baskerne. I dette trefningen ble drept Eghart, kongens bailiff, palatialgreven Anselm, og Rodland (Roland), hærføreren for det brettanniske grenseområde.»
Overleveringer, utbroderinger[rediger | rediger kilde]
Han var hærfører under Karl den store og ble drept i et bakholdsangrep i Roncevaux i Pyreneene i 778. Ifølge legenden var det de muslimske maurere som tok livet an ham, men i virkeligheten var det baskerne, og de var kristne. Blant det baskiske fjellfolket i området oppstod det den legende at man stormfulle netter kan høre hans horn olifant gjalle;dette skal den døende Roland ha blåst i for å tilkalle Karl dens stores hovedhær til å komme ham til unnsetning.
Einhard, som var Karl den stores biograf, kaller ham Hruolandus Brittannici limitis praefectus oftest oversatt med Roland, herre over bretonske markene», en adelsmann som styrte grensetraktene ved vestkysten ved munningen av Loire.[3]
Den historiske Roland ble i middelalderen forbilde for helten i Rolandskvadet, som har inspirert til mange senere sagn og litterære verker. Han er helten i folkevisa Roland og Magnus kongen. Her høre man om Rolands magiske sverd Durendal, og om hans trofaste våpendrager Holger Danske. Rolandskvadet gav støtet til en rekke utbroderinger, og til de senmiddelanderske episke diktene Den forelskede Roland av Matteo Maria Boiardo og Den rasende Roland av Ludovico Ariosto.[4]
Rolandstatuer[rediger | rediger kilde]
Rolandstatuer er reist i en rekke byer i Tyskland og andre sentraleuropeiske land som tegn på byenes frihet og rettslige selvstendighet. Den største av dem er Rolandstatuen i Bremen. Rolands sverd fikk navnet Durendal.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Bauer, Susan Wise (2010): The History of the Medieval World, W.W. Norton, s. 378
- ^ Preminger, Alex; Warnke, Frank J.; Hardison Jr., O.B., red. (2015). Princeton encyclopedia of poetry and poetics (engelska). Princeton, New Jersey: Princeton University Press. s. 413. ISBN 9781400872930.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]