Rodrigo de Bastidas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rodrigo de Bastidas (født 1460, død 28. juli 1527) var en spansk oppdagelsesreisende og conquistador. Han kartla Sør-Amerikas nordkyst og grunnla byen Santa Marta.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bastidas var en anerkjent notarius i Triana, en forstad til Sevilla. Hans familiebakgrunn kan spores helt tilbake til kongene av Asturias og Leon1000-tallet. Han var direkte etterkommer etter Don Diego Ruiz de Asturias, greve av Oviedo, hvis kone var prinsesse Jimena, datter av kong Alfonso V av Leon. Deres datter fikk også navnet Jimena, og var gift med Rodrigo Diaz de Vivar, bedre kjent som “El Cid”, en hærfører i kampen mot maurerne på 1000-tallet. Deres sønn Rodrigo de Asturias var opprinnelsen til den familiegren som Rodrigo de Bastidas tilhørte. Bastidas seilte med Columbus på hans 2. reise til Vestindia i 1493, men kom raskt i konflikt med Columbus. Tilbake i Spania i 1496 søkte han kongeparet om å få lov til å dra på en egen ekspedisjon mot vest, som han var villig til å dekke med sine egne penger. Kongeparet holdt igjen, da de fortsatt følte seg forpliktet til å holde seg til avtalen med Columbus om hans enerett på Vestindia. Men da det på ny kom klager på Columbus straks etter hans 3. reise til Vestindia i 1498, opphevet kongeparet Columbus´ privilegier og åpnet for at andre kunne seile mot vest for å søke lykken. Bastidas fikk lisens på en ekspedisjon mot at han betalte ¼ av fortjenesten fra ekspedisjonen.

Bastidas´ ekspedisjon 1499-1500[rediger | rediger kilde]

Bastidas hadde fått god tid til å planlegge ekspedisjonen han endelig fikk klarsignal for. . Andre deltagere, som skulle bli kjent som store conquistadorer og oppdagere i eget navn, var Vasco Núñez de Balboa og Juan de la Cosa. De la Cosa hadde like før vendt tilbake fra Ojedas ekspedisjon til Venezuela. Han hadde deltatt i alle Columbus´ 3 ekspedisjoner som kaptein, og med sin solide erfaring fikk han en viktig funksjon som “pilot” for Bastidas ekspedisjon.

Ekspedisjonen seilte ut fra Cadiz i oktober 1499 med 2 skip, San Anton og Santa Maria de Gracia. De la Cosa førte dem til Venezuelakysten, Guajira-halvøya og videre vestover forbi punktet der Ojedas ekspedisjon hadde gjort vendereis . derfra seilte de videre vestover langs kysten av dagens Colombia, helt til Darien-golfen og Uraba-bukta , som skiller Colombia og Panama. Ekspedisjonen kom over store, rike indianerlandsbyer, men det lyktes ikke å tilegne seg større rikdommer ved handel, da indianerne stort sett var fiendtlig innstilt og godt bevæpnet.

Bastidas nedla forbud mot væpnet konflikt, og valgte å seile videre med uforrettet sak. I tillegg ble begge skipene angrepet av skipsmark, og Bastidas gjorde til slutt vendereis for å seile til Santo Dominigo for å redde skipene . Men før ekspedisjonen ble avsluttet nådde den helt til Darienkysten av dagens Panama. Bastidas er kreditert som oppdageren av den karibiske kysten av Colombia og det østlige Panama (Darién).

Ved ankomsten til Santo Domingo på Hispaniola var Columbus blitt byttet ut som guvernør med guvernør Bobadilla, som var sendt over av kongeparet for å rydde opp i kolonien etter anklagene mot Columbus. Columbus var nylig blitt sendt til Spania i lenker. Men heller ikke Bastidas fant nåde hos Bobadilla, som ikke var kjent med Bastidas avtale med kongeparet. Bastidas ble mistenkt for å ha tatt seg til rette, og ble også sendt til Spania i lenker. Der ble han straks renvasket og satt fri.

Kolonien Santa Marta. Bastidas´ død[rediger | rediger kilde]

I 1525 seilte Bastidas på ny til Den Nye Verden med fullmakt til å grunnlegge en koloni, og grunnla kolonien Santa Marta, som i dag er byen Santa Marta nordøst i Colombia.

Bastidas er omtalt som “Spanias nobleste conquistador”, ettersom han var opptatt av å møte indianerne med respekt og vennlighet, og han opprettet fredelige kontakter med koloniens indianske naboer. Han nedla forbud mot å bruke vold mot dem eller på annen måte tilrane seg verdier.

På en ekspedisjon inn i landet i 1527 krevde han streng disiplin og ingen brudd på sine krav om rettferdig framferd. Underveis handlet han til seg større mengder med gullgjenstander, men nektet sine soldater noen andel av verdiene, da han insisterte på at det skulle brukes til å dekke koloniens utgifter. Dette vakte raseri hos en del av hans menn. Under ledelse av løytnant Villafuerte konspirerte en gruppe menn for å få ham myrdet, og en natt da de var tilbake i kolonien snek noen av dem seg inn i hans hus og stakk ham ned mens han sov. Med 5 knivstikk i kroppen fikk han gjort anskrik, og overfallsmennene ble overmannet av hans lojale menn og satt i arrest.

Bastidas var alvorlig såret, men overlevde angrepet. Men skadene tvang ham til å forsøke å komme seg til Santo Domingo for å få behandling, ettersom det ikke var tatt med noen lege til kolonien. Dårlig vær førte skipet hans ut av kurs, og han havnet på Cuba, der han døde av sine skader. Hans sønn, erkebiskop Rodrigo de Bastidas, bragte senere hans levninger fra Cuba til Santo Domingo, der han ble gravlagt ved La Catedral Primada.