Per Harald Hartvig
Denne artikkelen om Norsk rock er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. | Per Harald Hartvig Rocke-Pelle |
|||
|---|---|---|---|
| Født | 21. september 1938 | ||
| Død | 29. januar 1980 | ||
| Nasjonalitet |  Norsk |
||
| Kallenavn | Rocke-Pelle | ||
| Sjanger | Rock and roll | ||
| Instrument | Gitar, vokal | ||
| Aktive år | 1958(?) - 1960 | ||
| Plateselskap | Fontana, Philips | ||
Per Harald Hartvig (født 21. september 1938, død 29. januar 1980), var en norsk rockesanger. Hartvig var den første norske rockesangeren som utga plate. Kjent under artistnavnet Rocke-Pelle. Hartvig døde av kreft den 29. januar 1980 41 år gammel. Han ble også den første norske rockekongen da han vant Norgesmesterskapet i rock i 1958. Rocke-Pelle hadde en kort, men svært hektisk karriere.[1]
Innhold |
Norges første rockeplate [rediger]
Rocke-Pelles karriere startet på en prisutdeling på Kroa i Oslo, i april 1958, da han fremførte «Treat Me Nice» og «Wonderin’ Eyes» til eget akustisk gitarakkompagnement. NRKs nye ungdomsprogram 12-16 sendte opptaket av Pelle. Flere personer i plateselskapet Philips hørte sendingen. De var usikre på å slippe til en amatør, og dessuten tvilte de på om en norsk rockartist ville selge. Men siden Pelles onkel var en av sjefene i Philips, og kunne gå god for at han var en ordentlig kar, var det gjort. Plateselskapet satt som en betingelse at Pelle skulle bli backet av profesjonelle musikere. Sigurd Jansen var orkesterleder og arrangør. Han fikk i oppdrag å samle Oslo grammofonorkester til jobben, og den 21. mai 1958 spilte han inn «Tennessee Toddy» og «A Teenage Love Affair», som ble Norges første rockeplate. Låtene ble innspilt i Universitetets Aula. Og bare timer etter at Rocke-Pelle slapp singelen bryter feberen løs. Alle vil oppleve Rocke-Pelle. Under Festspillene i Bergen erstattet han Tommy Steele, Englands store rockeartist, som måtte melde avbud. 12 000 mennesker samlet seg i Nygårdsparken for å se Rocke-Pelle. Etter konserten måtte Pelle flykte for å ikke bli revet i stykker av jentene. Samme sommer turnerer han over hele Sør-Norge. Rocke-Pelle selv var den som tok oppstyret mest med ro. Han var blitt rockestjerne ved en tilfeldighet og hadde ingen ambisjoner om å gjøre musikken til en levevei. Han anstrengte seg aldri, verken for å få platekontrakt, spille konserter eller bli skrevet om i pressen. Det var alltid andre som så talentet hans og kjørte ham fram. Allerede i sitt første intervju - med ukebladet Aktuell - gjorde han det klart at hans tid som rockestjerne bare ville vare de tre sommermånedene juni, juli og august. Til høsten skulle han begynne å studere til skipsingeniør ved Norges tekniske høgskole i Trondheim. Tilværelsen som rockestjerne så han bare på som en morsom sommerjobb.[2]
Banksjefens perfekte sønn [rediger]
I pressen ble Rocke-Pelle framstilt som den perfekte sønnen til en banksjef fra Majorstua. En svigermors drøm, en idealtype, pen og sjarmerende, «noe av det lyseste og mest nordiske vi har støtt på.» Det var ikke noe opprørsk over ham. Han så heller ikke noe opprørsk i rocken: «Jeg blir inderlig fortvilet når jeg hører om rampestreker etter et rockeshow, om steinkasting og knusing av vindusruter og opptøyer. De typene som lager bråk, er jo bare noen ganske få, men de ødelegger for de andre ordentlige ungdommene som skammer seg over bråkmakerne. Jeg håper det blir slutt på slikt bråk,» sa han til Filmjournalen.[3]
Men blant kulturjournalistene og anmeldere var han likevel kontroversiell. På debutsingelen «Tennessee Toddy» sto det «Rocke-Pelle med Sigurd Jansen and his Rocking Five med Erling Andersen på tenorsax-solo». En anmelder i avisa Morgenposten vendte tommelen ned og ironiserte over at en så fin jazzmusiker som Erling Andersen, nedlot seg til å spille på plata, men konkluderte med at «horeriet» kunne forstås: «selv en jazzmusiker må leve.»
Rockin' Rendezvous og hete septemberdager [rediger]
Det ble innspilt et par plater til på sommeren, og en EP med navnet «Rockin' Rendezvous» ble utgitt med hans to første singler. Han ble norsk mester i rock sommeren 1958, og den 20. august 1958 kom han på andreplass under Nordisk Mesterskap i rock på Jordal Amfi i Oslo. Dette skulle bli den siste store opptredenen til Rocke-Pelle. .[4], for høsten 1958 begynte han på Norges tekniske høgskole. Pelle sa også ja til Norsk Film, som gjorde at han fikk en syngerolle i filmen Hete septemberdager i oktober. Han ble kledd opp i en kjempesombrero og meksikanske klær, og han fremførte en kabaretvise. Filmen hadde premiere i januar 1959, og hadde Ingerud Vardund i hovedrollen. Pelle gjorde innspillinger til filmen, disse innspillingene ble utgitt på en EP med samme navn som filmen.
Nyttårsaften 1960 gjorde han noen innspillinger sammen med Stavanger-mannen Harald Pettersen, Kari Pedersen, Truls og The Ranchers, og på låten «I Hangmans Town» er han oppført både som hovedvokalist og medkomponist.
Deretter var det stille om ham i nesten tjue år, før han dukket opp i et svenskprodusert fjernsynsprogram og fremførte Elvis Presley-låten «Don't» sammen med Dizzie Tunes i 1979. Han døde 42 år gammel, i 1980.
Høsten 2009, ble Rocke-Pelle, sammen med Per Elvis Granberg, Roald Stensby og Jan Rohde, hedret med hvert sitt frimerke.
Diskografi [rediger]
EPer [rediger]
- Rockin' Rendezvous (1958)
- Hete septemberdager (1959)
Singler [rediger]
- «Tennessee Toddy»/«A Teenage Love Affair» (1958)
- «Goodnight My Love»/«Gonna shake this shack tonight» (1958)
- «Easy Goin' Heart»/ «Good Rockin' Baby» (1958)
- «Dance With Me»/«Poor Miguel» (1958)
- «I Thank You, Mr. Moon»/«A Love That's A Lie» (1958)
Dukker opp på [rediger]
Alle hans innspillinger fra 50-tallet er å finne på følgende album;
Eksterne lenker [rediger]
Referanser [rediger]
- ^ http://www.rockheim.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/rocke-pelle/
- ^ (2009). Norsk Rocks Historie, 1. utg., s. 20. Cappelen Damm (norsk). ISBN 978-82-04-11406-8.
- ^ (2009). Norsk Rocks Historie, 1. utg., s. 21. Cappelen Damm (norsk). ISBN 978-82-04-11406-8.
- ^ http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006052213365999143053
