Rock of Ages (hymne)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

«Rock of Ages» er en populær kristen hymne av pastor Augustus Montague Toplady. Den ble skrevet i 1763 og først publisert i The Gospel Magazine i 1776.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ifølge en berømt og ubekreftet historie, fikk Toplady inspirasjon fra en hendelse i det trange passet Burrington Combe mellom bratte klipper i Mendip Hills i England. Toplady, en predikant i den nærliggende landsbyen Blagdon, reiste langs passet da han ble fanget i en storm. Han ble slått av tittelen og skriblet ned begynnelsen av teksten på et spillekort. Kløften som man mener skal ha beskyttet Toplady er nå markert som the Rock of Ages på steinen, samt på noen kart, og blir også gjenspeilt i navnet på en nærliggende tebutikk.

Melodier[rediger | rediger kilde]

Den blir vanligvis sunget til hymnemelodien «Toplady» av Thomas Hastings eller til «Redhead 76» av Richard Redhead. Den svenske frelsesoffiseren Svea Tyndal laget i sin tid en alternativ melodi, som er godt egnet for framføring av sangkor. Den brukes en del innen Frelsesarmeen i Norden, og er også kjent i engelske notesamlinger som Frelsesarmeen bruker. I disse heter den kun "Tyndal".

Anvendelser[rediger | rediger kilde]

Hymnen var én av favorittene til Prins Albert, som bad om at den måtte spilles på hans dødsleie, noe også sydstatsgeneralen J.E.B. Stuart gjorde. Den ble også spilt i begravelsen til William Ewart Gladstone.[1]

I sin bok Hymn That Have Helped fortalte W.T. Stead «da the SS London gikk ned i Biscayabukten 11. januar 1866 var den siste tingen som den siste mannen hørte, mens båten forlot det undergangdømte fartøyet, stemmene til passasjerene som sang «Rock of Ages»».[1]

Hymnen blir betraktet som én av de Great Four Anglican Hymns[2] fra 1800-tallet. Johannes Maas, en leder for Worldwide Faith Movement, kommenterer om denne hymnen: «Ordene i denne hymnen er blant de mest dypsindige, inspirerende, oppmuntrende, hellige, fromme og dyrebare ordene som har blitt skrevet».[3]

Oversettelser[rediger | rediger kilde]

Hymnen forekommer på andre språk, på tysk (som «Fels der Ewigkeit») og svensk (som «Klippa, du som brast för mig»). Det finnes også oversettelser på latin av William Ewart Gladstone som «Jesus, pro mer perforatius» samt av den kanadiske språkforskeren Silas Tertius Rand som «Rupes saecolurum te».[4] Etter å ha lest denne versjonen skrev Gladstone til Rand: «Jeg innrømmer med en gang at Deres versjon var mer nøyaktig enn min».[5]

På norsk bærer den tittelen «Klippe du som brast for meg», eller bare «Klippe du som brast».

Innspillinger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • J.A. Albro, major i Frelsesarmeen, med stryke-kvartett. Innspilt i mars 1936. Utgitt på 78-platene Sonora 229 og Sonata 44.
  • Erna og Håkon Johnsen med trio-akk. Innspilt i Oslo 26. oktober 1949. Utgitt på 78-platen Musica A-8488.
  • Signe Ulven og Harry Rønning, duett. Norsk tekst etter den svenske av Betty Ehrenborg-Posse. Utgitt på 78-platen Harmoni 260.
  • Sandefjordskvartetten. Innspilt 3. mai 1958. Utgitt på EP-platen RCA REP 329.
  • Wesleysangerne, Bergen. Innspilt i desember 1958. Utgitt på EP-platen Harmoni HEP 117.
  • Olav Werner med Rolf Holger, orgel. Innspilt 30. januar 1959. Utgitt på singlen Odeon ND 7279 og på EP-platen Odeon GEON 34[6]
  • Egil Syvertsen m. Hammond-orgel og gitar. Innspilt 27. juli 1964. Utgitt på EP-platen Harmoni HEP 211.
  • Margaretha Wedsin og Harald Eriksen, duett. Innspilt 2. januar 1966. Utgitt på EP-platen Harmoni HEP 254.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Rock of ages Cyberhymnal
  2. ^ The History And Use Hymns and Hymn-Tunes by Rev David Breed, Fleming H. Revell Company, 1934
  3. ^ http://www.hymnal.net/hymn.php/h/1058
  4. ^ Baptist Hymn Writers and the Hymns by Henry Sweetser Burrage: Brown Thurston & company, 1888. Side 348
  5. ^ Clark, Jeremiah S. The Dying Indian's Dream. A Poem by Silas Tertius Rand Windsor, N.S.: C. Knowles, 1881. Side 24
  6. ^ Olav Werner med Rolf Holger, orgel: EP (Odeon GEON 34)