Roberto Assagioli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Roberto Assagioli (født 27. februar 1888 i Venezia, død 23. august 1974 i Capolona) var en italiensk psykiater, som studerte psykoanalyse og presenterte Sigmund Freuds lære for det medisinske miljøet i Venezia i 1910. Han er en av tre som regnes for psykoanalysens pionerer i Italia. Samtidig, rundt 1910, begynte Assagioli å legge grunnlaget for psykosyntese. Han så at det var behov for noe mer utover analyse, behovet for å bli hel – å bli forent i syntese.

Sitat Bare utviklingen av menneskets indre krefter kan forhindre farene som ligger i at mennesket mister kontrollen med de enorme naturkreftene som det har til sin rådighet og blir offer for sine egne dåder Sitat
– Roberto Assagioli, The Act of Will, 1973 s. 6

Assagioli hevdet at det ubevisste omfattet mer enn bare underbevissthet; mennesket har også et midtre ubevisst område og en overbveissthet som rommer våre mest sublime potensial og er kilden til den unike menneskelige utvikling som utfolder seg for hver og en av oss. Assagioli formulerte sine oppdagelser i en tilnærmingsmåte som han kalte psykosyntese, en betegnelse som klart skiller den fra psykoanalyse – uten at Assagioli med dette mente å erstatte psykoanalyse, men heller å utfylle og integrere den.

Hans teori «går ut på at i tillegg til det bevisste selv eller 'jeg' eksisterer det også et høyere Selv. Assagioli bygget en hel filosofi rundt teorien om hvordan den menneskelige personlighet kan bli et integrert selv. Assagiolis terapiform regnes som den viktigste retningen innenfor såkalt transpersonal psykologi, der mennesket betraktes som en del av en åndelig virkelighet.»[1]

Assagioli arbeidet til det siste og pleiet kontakt med en personer som psykiateren Carl Gustav Jung, den indiske forfatteren Rabindranath Tagore og den japanske zenlæreren D.T. Suzuki. Assagiolis hovedsete ble hans eget Istituto di Psicosintesi i Firenze der han bodde og arbeidet det meste av sitt liv. Ved hans bortgang var det opprettet et antall institusjoner rundt om Italia som underviser i psykosyntese.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sitat fra Mehren & Skys innledning i antologien New Age, 2007. Utdrag fra Psykosyntese (1965) inngår i antologien.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]