Robert de Bellême, 3. jarl av Shrewsbury

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Robert de Bellême, 3. jarl av Shrewsbury (1052 – død en gang etter 1130), også stavet Belleme eller Belesme, var en anglo-normannisk adelsmann, og en av de fremste striden om den engelske tronen og herredømmet over Normandie mellom sønnene til Vilhelm Erobreren. Han kalles også for Robert II de Montgommery, seigneur av Bellême.

Han var den eldste sønnen til Roger de Montgommery, 1. jarl av Shrewsbury, og Mabel av Bellême. Han fikk tittelen greve av Alençon i 1082, tittelen som 3. jarl av Arundel i 1098 og jarl av Shrewsbury i 1098. Han var en av de mest betydningsfulle normanniske adelsmennene, en fremragende militær leder og var for en tid den mektigste vasall av den engelske krone, men ble for mektig for den engelske kongen. I samtiden var han beryktet for sin ekstreme sadisme, selv blant lite fintfølende normannere, men i henhold til historikeren George Burton Adams hadde han arvet mer fra sin tyranniske og grusomme mor Mabel, datter av William Talvas av Bellême, enn fra sin far Roger, Vilhelm Erobrerens pålitelig ledsager[1]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Roberts første kjent handling som ung mann var å ta del i den unge Robert Curthoses opprør i 1077 mot dennes far Vilhelm Erobreren, en handling han delte med mange andre normanniske adelige av sin generasjon. Opprøret ble slått ned, og de som hadde deltatt gitt benådelse. Vilhelm krevde dog hans garnisoner ble plassert ved de viktigste festningene til baronene for å forhindre framtidige opprør.

Roberts mor Mabel ble drept i 1082, og Robert arvet hennes eiendommer som strakte seg over de kuperte grenseområdene mellom Normandie og Maine. Det er på grunn av denne arven at Robert ble kjent som Bellême framfor Montgomery.

Vilhelm Erobreren døde i 1087, og det første Robert gjorde da han fikk høre nyheten om kongens død var å utvise garnisonene fra sine festninger. Robert Curthose ble den nye hertugen av Normandie, men han var ikke stand til å holde orden, noe Robert av Bellême benyttet seg av for å føre erobringskrig mot sine mindre mektige naboer.

Opprøret av 1088[rediger | rediger kilde]

Det neste året i opprøret av 1088 gjorde Odo av Bayeux opprør i et forsøk på å avsette Vilhelm Rufus fra den engelske tronen til fordel for Robert Curthose. På ønske fra Curthose dro Robert til England hvor han deltok sammen med opprørernes i forsvaret av festningen Rochester Castle. De soldatene som Curthose sendte over den engelske kanalen ble slått tilbake av dårlig vær. Uten støtte fra Normandie ga opprørene opp Rochester Castle, fikk forhandlet frigivelse ved at de overga festningen, noe som også betydde slutten på opprøret.

Robert av Bellême dro tilbake til Normandie. I mellomtiden hadde Odo av Bayeux gått forbi ham i rang, fått hertugens tillit og overbevist hertugen om at Robert var en fare for hertugdømmets sikkerhet. Straks Robert og hans bror gikk i land ble de arrestert og satt i fengsel. Roberts far jarl Roger de Montgommery kom over fra England og tok over sin sønns festninger og utfordret Robert Curthose. Hertugen klarte å erobre flere av festningene, men gikk snart trett av hele saken og løslot Robert og hans bror.

Jarl av Shrewsbury[rediger | rediger kilde]

Straks Robert var fri vendte han tilbake til å føre krig mot sine naboer i sørlige Normandie. Han hjalp Curthose å slå ned et opprør av borgerne i Rouen, men hans egne motiver synes for en stor del å ha vært å ta til fange flest mulig av de rike byborgerne og deres rikdommer som mulig. Til gjengjeld hjalp Curthose deretter Robert i en del av hans krig mot hans naboer.

Senere det samme året, 1094, døde Roberts far jarl Roger, og Robert yngre bror Hugh arvet de engelske landområdene og titlene mens Robert arvet farens landområder i Normandie, inkludert en god del av sentrale og sørlige Normandie, delvis nærliggende til områdene i Bellême som han allerede hadde arvet etter sin mor.

I 1098 ble Roberts bror drept i kamphandlinger i Wales mot den norske kongen Magnus Berrføtt, skutt av en pil som ifølge Snorre Sturlasson like gjerne kunne ha kommet fra den norske kongen selv som en annen. Robert arvet da eiendommene i England, inkludert Rape av Arundel[2] og jarledømmet Shrewsbury. I 1094 ble en av Roberts viktigste festninger, Domfront, overtatt av hertug Curthoses yngre bror Henrik, den senere Henrik I av England, og som aldri leverte det tilbake. Robert ble av den grunn en bitter fiende av Henrik for resten av hans liv.

Invasjon av England[rediger | rediger kilde]

Robert av Bellême var en av de viktige adelsmennene som deltok i Robert Curthoses invasjon av England i 1101 for å erobre den engelske tronen fra Henrik som hadde latt seg krone året før da kong Vilhelm Rufus døde av underlige omstendigheter i løpet av en jakt i New Forest. Med i invasjonen var også Roberts brødre Roger Poitevin og Arnulf av Montgomery, og hans nevø William av Mortain. Invasjonen hadde ikke populær støtte i England, og da Henrik rustet opp endte invasjonen i en fredsavtale, Alton-traktaten, som ga amnesti for deltakerne, men tillot forrædere å bli straffet. Henrik hadde da en rekke av anklager, i henhold til Ordericus Vitalis hele 45 «onde dåder»[3], trukket opp mot Robert i 1102, og da Robert nektet å svare for dem, samlet kong Henrik sine styrker og beleiret og erobret Roberts engelske festninger. Robert mistet sine engelske landområder og titler (det samme gjorde hans brødre), ble forvist fra England. Robert av Bellême dro da tilbake til Normandie.

Invasjon av Normandie[rediger | rediger kilde]

Kong Henrik ventet ikke på at hans bror Robert Curthose igjen skulle angripe ham, og i 1105 invaderte han selv Normandie, og året etter møtte brødrene til kamp ved Tinchebray. Robert av Bellême var en av Curthoses kommandanter, og da slaget etterhvert gikk engelsk retning flyktet Robert fra slagmarken og unngikk å bli tatt til fange slik Curthose ble. Da Normandie var under Henriks styre underkastet Robert seg og ble tillatt å få tilbake sine normanniske områder, men han deltok i utallige konspirasjoner og planer om å få løslatt Curthose. Da Robert av Bellême deltok som en av sendebudene fra den franske kongen Ludvig VI av Frankrike som reiste til det engelske hoffet lot Henrik ham arrestere og fengsle i 1112.

Robert av Bellême satt i engelsk fengsel i resten av livet sitt, og den nøyaktige datoen for hans død er ikke kjent, men det var etter 1130.

Familie og barn[rediger | rediger kilde]

Robert giftet seg med Agnes av Ponthieu, datter av Guy I av Ponthieu, greve av Ponthieu og Montreuil, som han fikk ett barn med, William III Talvas av Ponthieu, som via sin mor arvet fylket Ponthieu en gang før 1111. Drevet av farens skjebne gikk William i allianse med kong Henriks fiender, grev Geoffrey V, greve av Anjou, noe som førte til at Henrik tok hans festninger og landområder i Normandie.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Adams, George Burton: The History of England, From the Norman Conquest to the Death of John (1066–1216) eller hele teksten
  2. ^ Begrepet «rape» som normalt betyr voldtektengelsk har i denne konteksten en annen betydning og var anvendt på inndelingene av Sussex i og etter 1086, antatt avledet fra angelsaksiske begrepet rap, tilsvarende det norske ordet reip (tau). Det var altså et reip som ble benyttet for å måle landområder, jfr. The rape of Chichester. Introduction
  3. ^ The Ecclesiastical History

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • J. F. A. Mason, «Roger de Montgomery and His Sons (1067–1102)», Transactions of the Royal Historical Society, 5th series vol. 13 (1963) 1-28
  • Kathleen Thompson, «Robert of Bellême Reconsidered», Anglo-Norman Studies 13 (1991) 263-284


Forgjenger:
 Hugh av Montgomery 
Jarl av Shrewsbury
Etterfølger:
 Inndratt