Robert Rich, 2. jarl av Warwick

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jarlen av Warwick, malt av Daniël Mijtens
Jarlen av Warwick, malt av Anthonis van Dyck
Jarlen, malt av Daniël Mijtens
Jarlen, gravering ved Wenzel Hollar

Robert Rich, 2. jarl av Warwick (5. juni 158719. april 1658) var en koloniadministrator, admiral og puritaner som deltok i den engelske borgerkrigen på parlamentets side. En datter av Oliver Cromwell ble gift med hans sønnesønn.

Rich var den eldste sønnen til Robert Rich, 1. jarl av Warwick, og dennes hustru Penelope Devereux. En yngre bror var Henry Rich, 1. jarl av Holland. Han ble født ved Leez Priory i Essex og gjort til ridder ved kroningen av kong Jakob I av England i juli 1603, og etterfulgte sin far som jarl av Warwick i mars 1619. Hans arv gjorde ham til en av de mektigste landeierne i England med omfattende eiendommer i Essex og London.[1]

Koloniaktivitet[rediger | rediger kilde]

I løpet av 1620- og 1630-tallet var han aktiv forretninger i de nye koloniene i Amerika, og han gikk i selskaper for Guinea i Afrika, New England, og Virginia i Amerika, foruten også en avløpet av Virginia-selskapet som var Somers Isles Company, et selskap som ble grunnlagt i 1615 for å administrere den engelske kolonien på Somers Isles, eller hva som i dag kalles for Bermuda. Warwicks forretninger ført ham i strid med Det britiske Ostindiske kompani i 1617 og med Virginia-selskapet som i 1624 ble undertrykt som et resultat av hans handlinger. I 1627 kommanderte han en lite suksessfull kapervirksomhet mot spanjolene.

Warwicks puritanske forbindelser og sympatier gjorde ham gradvis mer fremmedgjort ved hoffet, og han ble etter hvert assosiert med den politiske opposisjonen til kong Karl I av England, ledet av William Fiennes, 1. vicomte Saye and Sele og sirkelen ved Broughton Castle.[1] Hans puritanisme styrket samtidig hans forbindelse til koloniene i New England som var preget av utvandrere fra England av nidkjære religiøse som søkte en strengere og «renere» utgave av kristen protestantisme. Warwick gjorde seg til en talsmann for religiøs frihet for puritanerne i Amerika selv om han ble oppfattet som en del av den presbyterianske fraksjonen i London som forsøkte å komme til en avtale med kongen.[1] I 1628 frambrakte han indirekte patent for Massachusetts Bay-kolonien og i 1631 bevilget han «Saybrook-patentet» for Connecticut. Han ble tvunget til å trekke seg som president for Massachusetts Bay-kolonien det samme året, men han fortsatte å håndtere Somers Isles Company og Providence Island Company, det sistnevnte som ble grunnlagt i 1630, administrerte Old Providence (i dag San Andrés y Providencia) på Mosquitokysten. Warwick motsatte seg et tvunget lån i 1626, foruten også betaling av skipspenger (en skatt som Karl I forsøkte å pålegge uten godkjennelse fra parlamentet) og hadde sine stridigheter med erkebiskop William Laud som var en motstander av puritanismen. Han er særskilt assosiert med grunnleggelsen av Rhode Island-kolonien i mars 1644.

Hans Richneckplantasje lå på Virginia-halvøya på den nordlige bredden av elven James mellom Hampton Roads og Jamestown i kolonien Virginia, og på hva som i dag er den uavhengige byen (fylkesfrie) Newport News. Warwick River, Warwick Towne, Warwick River Shire, og Warwick County er alle sannsynligvis oppkalt etter ham. Det samme er WarwickRhode Island og kirkesognet Warwick på Bermuda.[2] Den eldste skolen på Bermuda, Warwick Academy, ble bygd på landområdet i sognet Warwick som ble gitt av jarlen av Warwick. Skolen begynte på 1650-tallet, og det er vanskelig å fastsette opprettelsen mer nøyaktig da de eldste dokumentene gikk tapt i et skipsforlis i 1929, men tradisjonelt har skolen offisielt oppfattet at det ble etablert i 1662.[3]

Borgerkrigen[rediger | rediger kilde]

Warwick ble utpekt til kongens råd i april 1641. Han var blant de fremste som kritiserte Thomas Wentworth, 1. jarl av Strafford, som var kongens ledende rådgiver. Straffords politikk var å styrke kongens autoritet i parlamentet, særlig i lys av store økonomiske problemer, men da parlamentet dømte han til døden for forræderi, signerte kongen dødsdommen, noe Warwick selv var en aktiv deltager til. Da kong Karl I flyktet fra London tidlig i 1642 utpekte parlamentet Warwick til lordløytnant av Essex.[1] I mars 1642 utpekte parlamentet Warwick til storadmiral av flåten, noe som var både populært i flåten og samtidig siktet parlamentet kontroll over marinen. Da den engelske borgerkrigen brøt aksepterte det meste av marinen Warwick som sin admiral og erklærte sin lojalitet for parlamentet i juli 1642. Under Warwicks kommando angrep flåten som fraktet forsyninger til rojalistenes styrker og understøttet militære operasjoner på land, blant ved beleiringen av Hull i 1643 og Lyme i 1644.[1]

Ved begynnelsen av den andre borgerkrigen i mai 1648 brøt det ut opprør i marinen mot utnevnelsen av Thomas Rainsborough, en av levellere, som viseadmiral. Et antall krigsskip gikk over til den rojalistiske siden. Warwick ble sendt av sted for å sikre lojaliteten til de gjenværende skipene. I august konfronterte han den rojalistiske flåten kommandert av prinsen av Wales ved utløpet av Thames. Prinsen flyktet mot Nederlandene og Warwick forfulgte ham. Han blokkerte rojalistene i den nøytrale havnen Hellevoetsluis, noe som varte i flere måneder. I denne tiden var det fire rojalistiske skip som gikk tilbake til parlamentets side. Da Warwick ikke orket å tilbringe vinteren i Nederlandene trakk han seg ut med hele flåten i november 1648 og som førte til at de rojalistiske skipene kunne unnslippe til Irland.

Parlamentet mente at Warwick var for forsiktig i sin krig mot rojalistene, og de var mistenksomme på hans lojalitet, særlig ettersom hans bror, jarlen av Holland, ble dømt til døden grunnet hans krig mot parlamentet i borgerkrigen. Warwick appellerte på hans vegne, men parlamentet opprettholdt dødsdommen med knappest mulig margin, 31 stemmer mot 30. I februar 1649 ble Warwick avsatt som admiral og han trakk seg tilbake fra offentlig liv inntil Oliver Cromwells protektorat ble etablert med en sterk antispansk utenrikspolitikk, noe Warwick var tilhenger av. Da Cromwell ble innviet for andre gang som Lord Protector var det Warwick som bar statens sverd. Hans sønnesønn og arving, Robert Rich, ble gift med Cromwells datter Frances. Kun tre måneder inn i ekteskapet døde også Robert Rich i februar 1658, og Frances giftet seg på nytt med John Russell, baronett av Chippenham. Kort tid etter, i april 1658, døde Warwick, og hans død ble sørget stort av Cromwell. Warwicks sønn, Robert Rich, 3. jarl av Warwick, døde i 1659. Han ble etterfulgt som jarl av Warwick av sin yngre bror Charles Rich.

Familie[rediger | rediger kilde]

Warwick giftet seg først med Frances Hatton, datter av Frances Hatton og Elizabeth Gawdy. Hans andre hustru var Eleanor Wortley som han giftet seg med 30. mars 1646, enke etter Henry av Ditchley, 1. baronett Lee av Quarendon.

Med Frances Hatton fikk han (minst) en sønn og en datter:

Med Eleanor Wortley fikk han (tilsynelatende) tre sønner og en datter:

Kildene roter en del med avkommet, NNDB[4] oppgir ovenstående familie, mens The Peerage[5] ikke nevner Hatton, Henry eller Lucy, men derimot følgende som døtre av Frances Hatton: Frances Rich og Essex Rich, og nevner ikke avkommet etter Eleanor Wortley i det hele tatt (muligens grunnet forvirring ved at hun ble gift fire ganger).[6]

I kunsten[rediger | rediger kilde]

Warwick ble malt en rekke ganger, så mange ganger som 33, skjønt ikke alle disse eksisterer lengre. Daniël Mijtens (1590–1647), i England kjent som Daniel Mytens the Elder, malt ham flere ganger, blant annet et stående portrett i hans egenskap som admiral fra 1632. Det henger i National Maritime Museum i Greenwich.[7] Mijtens gjorde også et tilsvarende bilde i samme positur, men med mørk bakgrunn, men dato for dette er ikke klarlagt, skjønt før 1647. Det henger i dag i National Portrait Gallery, London.[8] En annen flamsk kunstner, Anthonis van Dyck, gjorde også et stående portrett, men hvor posituren er ledigere, og isteden for å støtte seg til et sverd, holder han en oransje kappe. Han har brystrustning, men bildet er lite preget av de puritanske verdiene som Mijtens formidlet. Det er malt over en lengre tidsepoke, fra 1632 og fram til 1641. Det eies i dag av Metropolitan Museum of Art, New York.[9] Wenzel Hollar har gjort en gravering som antagelig er tegnet fritt av en av de nevnte portrettene da posituren er lik. Han står bredbeint i rustning og med krigsskip i bakgrunnen. Tegningen er ikke datert, og oppbevares i Thomas Fisher Rare Book Library i Toronto.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Robert Rich, 1. jarl av Warwick 
Jarl av Warwick
Etterfølger:
 Robert Rich, 3. jarl av Warwick