Robert John Braidwood

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Robert John Braidwood (født 29. juli 1907, død 15. januar 2003[1]) var en amerikansk arkeolog og antropolog, en av grunnleggerne av den vitenskapelige arkeologi og foregangsmann i studiet av Midtøstens forhistorie.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Braidwood ble født i Detroit, Michigan, i 1907 som det første barnet til Walter John Braidwood (ca. 1876) og Rhea Nimo (1881), og tok sin utdannelse ved University of Michigan hvor han tok sin mastergrad i arkitektur i 1933. I løpet av et år hadde kommet med på Det orientalske fakultet ved University of Chicagos ekspedisjon til Amuq-sletten med arkeologen James Henry Breasted. Han arbeidet sammen med ekspedisjonen inntil 1938 da han giftet seg med en medstudent fra Michigan, Linda Schreiber, som ble hans partner i felten og i forskningen.

Braidwood tilbrakte den andre verdenskrig for det amerikanske luftforsvaret, United States Army Air Corps, med ansvaret for å kartlegge meteorologi. I 1943 oppnådde han sin filosofisk doktorgrad (Ph.D.) fra Universitet i Chicago som også ansatte ham og han forble professor ved Det orientalske fakultet og Fakultet for antropologi inntil han gikk av med pensjon.

Det er en spekulasjon at den fiktive figuren Indiana Jones var delvis basert på Braidwood da han var kjent for sine arkeologiske studier i eksotiske omgivelser[2], men det er også flere andre som har fått denne antagelsen. Selv om Indiana Jones og Braidwood ville ha vært samtidige er det få egentlige bevis for denne antagelsen. Også Braidwoods kollega James Henry Breasted har blitt omtalt i samme forbindelse.

Robert John Braidwood døde i 2003 i Chicago.

Verker[rediger | rediger kilde]

Ekspedisjonen til Amuq-sletten i Hatay, Tyrkia, var en av de første vitenskapelige arkeologiske undersøkelser som involverte nøye dateringer av gjenstander ved hjelp av omsorgsfull kartlegging og opptegnelser. I 1947 hadde Braidwood fått lære om karbondatering fra sin kollega Willard Libby, og han begynte å benytte denne metoden for å gjøre sine dateringer mer presise.

Også i 1947 ble Det orientalske instituttets Jarmo-prosjekt i Irak startet av Braidwood. Det var et tidlig eksempel på en utgraving med det formål å finne bevis på metoder for tidlig matproduksjon og for å løse det økologiske problem med jordbrukets opprinnelse og tidlige konsekvenser. Prosjektet førte sammen arkeologer, biologer og geologer i en banebrytende forskning som fikk fortjenstfullt legat fra National Science Foundation i 1954, et av de første gangene at et antropologisk forskningsprosjekt fikk en slik utmerkelse. Da den politiske situasjonen i Irak ble forverret ble Braidwood tvunget til å forlate landet og han fortsatte tilsvarende prosjekter i Iran og Tyrkia.

Sammen med forskere fra Universitet i Istanbul arbeidet Braidwood på et utgravningssted i Tyrkia kalt Çayönü, og fremskaffet omfattende og betydningsfulle bevis for teorien at mellom 8 000 og 12 000 år siden var det en endring fra et jeger- og samlersamfunn til et jordbrukssamfunn i sørlige Tyrkia.

I 1971 belønnet den amerikanske foreningen, Archaeological Institute of America, ham med en medalje for sine arkeologiske bedrifter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Proceedings of the American Philosophical Society: Robert John Braidwood
  2. ^ Welcome back, Dr Jones!

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Daniel, Glyn Edmund; Chippindale, Christopher (1989): The Pastmasters: Eleven Modern Pioneers of Archaeology: V. Gordon Childe, Stuart Piggott, Charles Phillips, Christopher Hawkes, Seton Lloyd, Robert J. Braidwood, Gordon R. Willey, C.J. Becker, Sigfried J. De Laet, J. Desmond Clark, D.J. Mulvaney. New York: Thames and Hudson, 1989 (hardcover, ISBN 0500050511).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]