Robert Jacquinot de Besange

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Robert Jacquinot de Besange

Robert Charles Joseph Emile Jacquinot de Besange (født 15. mars 1878 i Saintes i Frankrike, død 10. september 1946 i Berlin i Tyskland) var en fransk adelsmann og katolsk kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han er best husket for å ha opprettet en internasjonal sikkerhetssone, den såkalte Jacquinotsonen, i Shanghai, i 1937.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Robert Jacquinot de Besange stammet fra en adelsfamilie med røtter i Lorraine, familien anså seg å være i slekt med Jean d'Arc. Han ble født i Saintes, men vokste opp i Brest i Bretagne. Han sluttet seg til jesuittordenen i 1894, og fikk sin formasjon og teologiske utdannelse i Canterbury, Saint Helier, Belgia, Paris, Salisbury, Hastings og Liverpool. Han ble sendt til de franske jesuitters kinamisjoner, med hovedsete i Zikawei i Shanghai i 1913.

Den såkalte Jacquinotsonen, i Shanghai, som han fikk i stand, var et område der flyktninger skulle være sikret mot japanske styrkers angrep og bombardement under og etter den japanske erobring av Shanghai i 1937, under den annen sino-japanske krig. De kinesiske forsvarere av Shanghai hadde også lovet fader Jacquinot å ikke etablere forsvarsstillinger i dette området. Han oppnådde dette ved en tidlig form for skytteldiplomati; han hadde reist både til Japan og der møtt utenriksminister Hirota Koki, og til Chongqing i Kinas indre deler og møtt generalissimo Chiang Kai-shek. Han dro også til Washington DC der han møtte president Franklin D. Roosevelt som sikret ham 750 000 US dollar for prosjektet.

Minnesmerke for
Robert Jacquinot de Besange på kirkegården i Berlin-Heiligensee

Det anslås av 250 000-300 000 kinesere fikk beskyttelse i dette sikkerhetsområdet av Shanghai. Området var i og for seg ikke en nøytral sone. Inntil den japanske erobring av byen var den patruljert av kinesisk politi. Etterpå organiserte fader Jacquinot den fredelige overdragelse av politiansvaret fra kineserne til japansk militærpoliti. Området var heller ikke 100 prosent sikkert – på et tidspunkt fjernet japanerne et mindre antall flyktninger av grunner de ikke angav.

Både japanske og kinesiske myndigheter bidro økonomisk til sonen, og gav Jacquinot åpen anerkjennelse for hans humanitære innsats. Han ble også beundret for sitt personlige mot – med sin trearm (han hadde mistet en arm under første verdenskrig) kunne han slå truende japanske soldater i hodet.[1]

Sikkerhetssonen lå i området Nantao, den gamle kinesiske bosetting rett ved det internasjonale bosetning i Shanghai.[2] Det ble etablert i november 1937. Den tjente som inspirasjon for utenlandske misjonærer og forretningsfolk i hovedstaden Nanjing et stykke lenger inn i landet, der det i forbindelse med japanernes angrep der noen måneder etter også ble opprettet en sikkerhetssone.

Året etter klarte fader Jaquinot å komme seg til Hankou enda lenger inne i landet, for å opprette en sikkerhetssone for flyktninger også der. Han kom seg dit før de japanske styrker inntraff, og klarte å arrangere byens franske konsesjonsområde og de tidligere britiske, tyske og russiske konsesjoner som sin sikkerhetssone. Inn i denne sonen flokket det seg ca 100 000 kinesere som ikke ville eller kunne flykte unna de invaderende styrkene.[3]

Det ble også opprettet sikkerhetssoner etter samme forbildene flere andre steder i Kina.

Sikkerhetssonen i Shanghai ble oppløst i juni 1940.[4]

Da han døde i 1946 i en alder av 68 år, var han leder for Vatikanets hjelpekommisjon for flyktninger og displaced persons i Berlin.

Jacquinotsonen, da med henvisning til Shanghai, er nevnt ved navn i protokollene og kommentarene til Genèvekonvensjonen av 1949.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Marcia Ristaino: The Jacquinot Safe Zone: Wartime Refugees in Shanghai, Stanford CA: Stanford University Press, 2008, ISBN: 9780804757935

Film[rediger | rediger kilde]

Hans virke beskrives i den planlagte (2009) filmen Jacquinot: A Forgotten Hero regissert av Krzysztof Zanussi.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Harriet Sergeant: Shanghai: Collision Point of Cultures 1918-1937, London, 1990, s. 310
  2. ^ http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,788850,00.html#ixzz0oD2gWSq2 War in China: Safety Zones, Time, 7. november 1938
  3. ^ http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,788850,00.html#ixzz0oD6hEJlf War in China: Safety Zones, Time, 7. november 1938
  4. ^ Bernard Wasserstein: Secret War in Shanghai: Treachery, Subversion and Collaboration in the Second World War, London, 1998, s. 61
  5. ^ Jaquinot: A Forgotten Hero (USA). Shanghai International Film Festival (17 May 2009). Besøkt 24. desember 2010.