Robert Borden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Robert Laird Borden
Robert Laird Borden
Født 26. juni 1854
Storbritannia Grand-Pré i Canada
Død 10. juni 1937 (82 år)
Canada Ottawa i Canada
Parti Konservativ, unionist
Canadisk statsminister
19111920
Forgjenger Wilfrid Laurier
Etterfølger Arthur Meighen

Sir Robert Laird Borden (født 26. juni 1854, død 10. juni 1937) var Canadas åttende statsminister, fra 10. oktober 1911 til 10. juli 1920. Han ledet Canada gjennom første verdenskrig.

Tiden som statsminister[rediger | rediger kilde]

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Som canadisk statsminister under første verdenskrig forvandlet Borden sin regjering til en krigsregjering, han fikk igjennom War Measures Act i 1914. Borden lovet at Canada skulle stille en halv million soldater. Imidlertid tok vervingsiveren kjapt slutt når canadierne forsto at det ikke kom til å komme noen rask slutt på krigen. Bordens vilje til å møte sitt løfte til de allierte ledet til the Military Service Act og Vernepliktskrisen i 1917 som splittet landet mellom de engelskspråklige og franskspråklige. Den upopulære vernepliktssaken kunne betydd slutten for Bordens regjering under valget i 1917, men med støtte fra størsteparten av det liberale partiet (med unntak av Wilfrid Laurier) skapte han en koalisjonsregjering. Krigsinnsatsen gjorde Canada i stand til å etablere seg som en uavhengig stat. Borden ville ha en egen canadisk hær, enn at canadiske soldater skulle bli splittet opp og tildelt britiske divisjoner. Sam Hughes, ministeren for heimevernet, etablerte og trente egne canadiske divisjoner og Arthur Currie var den militære lederen av et eget canadisk armékorps, riktignok under britisk overkommando. De canadiske styrkene fikk ord på seg å være noen av de beste soldatene de allierte hadde og deltok ved slag som Somme, Ypres, Passchendaele og spesielt slaget om Vimyhøyden.

Borden og canadisk uavhengighet[rediger | rediger kilde]

Utenriks spilte Borden en alvorlig rolle i å forvandle det britiske imperiet om til et partnerskap av likeverdige stater, Samveldet av nasjoner. Borden introduserte også den første canadiske inntektsskatten, som egentlig var ment å være midlertidig. Overbevist om at Canada hadde blitt en egen nasjon gjennom sin innsats på slagmarken i Europa, krevde Borden at Canada skulle ha sitt eget sete under fredsforhandlingene i Paris. Dette forslaget ble motarbeidet, ikke bare av Storbritannia, men også av USA som så på det som en ekstra stemme til Storbritannia. Borden gjorde det klart at Canada hadde lidd større tap enn USA under krigen og det burde gi dem representasjon. Den britiske statsministeren David Lloyd George gav til slutt etter og overtalte de motvillige amerikanere til å akseptere egne canadiske, australske, newzealandske og sørafrikanske delegasjoner. Ikke bare resulterte dette i egen delegasjon til fredsforhandlingene, men det gjorde at dominionene kunne signere Versaillestraktaten separat og få separate medlemskap i folkeforbundet.


Forgjenger:
 Wilfrid Laurier 
Canadas statsminister
Etterfølger:
 Arthur Meighen