Rivstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
East Asian calligraphy scheme 01-en.svg
Rivstein med tusjstang og vannbeholder
Forseggjort rivstein
Moderne utstyrsboks

Rivstein eller blekkstein (forenklet kinesisk: ; tradisjonell kinesisk: ; pinyin: yàn, japansk: , suzuri, koreansk: 벼루, byeoru) er en slags liten morter, en av studerkammerets fire skatter i det tradisjonelle Kina, et hjelpemiddel innen kinesisk kalligrafi og malekunst. Det dreier seg om en flat steingjenstand med en fordypning for vann og en gniflate for frembringelse av tusjfarge.

Det gnis kinesiske tusjstenger på vann mot overflaten inntil vannet fargemettes i ønsket tykkelse og intensitet.

Rivsteinens overflate må være fin, slik at tusjstangen ikke opprives for grovt og skrivepenselens delikate hår ikke skades.

I gammel tid inngraverte høylærde eiere dikt eller sine navn på rivsteiner, slik at de kunne bli høyt skattede gaver og samlegjenstander.

Historie[rediger | rediger kilde]

Rivsteinen eropphavelig en kinesisk oppfinnelse. Man har funnet rivsteiner som stammer fra Kinas tidlige oldtid. Gjenstanden utviklet seg fra et «gniredskap» (et slags vaskebrett) brukt for å gni fargestoffer slik at de gav slipp på sine farger i appliserbar form - slike er kjent fra omlag 4000 til 5000 f.Kr.[1] Den eldste arkeologisk utgravde rivstein er fra 200-tallet f.Kr., og ble funnet i et gravkammer i det som i dag er Yunmeng i Hubei.

Bruk av rivsteiner grep om seg under Handynastiets tid.[2] Stimulert av den sosiale økomnomi og kultur økte etterspørselen under Tangdynastiet (618-905) og nådde nye høyder under Songdynastiet (960–1279). Song-rivsteiner kan ofte være temmelig store og ha delikate dekorative forsiringer. Dragedekorasjonene kan gjerne ha humoristiske trekk; dragene kan synes å smile. Men fra Yuandynastiets tid blir dragene på rivsteinene derimot mer skrekkinnfytende.

Qianlong-keiseren lot sin egen samling av rivsteiner katalogisere; det ble et kompendium på 24 kapitler, ved navn Xiqing yanpu (Hsi-ch'ing yen-p'u). Mange av hans rivsteiner er nå i Det nasjonale palassmuseums samlinger i Taipei.

Fire berømte rivsteiner[rediger | rediger kilde]

I kinesisk kultur har det i uminnelige tider vært populært å «kanonisere» et lavere antall av de ypperste eller viktigste forekomster, kunster, kunstvert eller hendelser og så videre. Slik også med rivsteiner. Deres kvaliteter har en viss innflyrelse på det kalligrafiske resultat, slik at deres egenskaper er blitt gjenstand for studier og rangeringer. Slik er det oppstått en gruppering av fire særlig gode typer av rivsteiner: «de fire berømte rivsteiner».

  1. Duan-rivsteiner (forenklet kinesisk: 端砚; tradisjonell kinesisk: 端硯; pinyin: Duānyàn) lages i Zhaoqing i provinsen Guangdong. PÅ Tang-tiden var dette området i prefekturet Duan; derav navnet.[3] Duan-steinen er av vulkansk tuff, gjerne av purpur eller purpur-rød farge. Den har en rekke særegenheter. Det mest iøyefallende er at forskjellige andre steinmaterialer er blitt innesluttet i vulkansteinen (steinøyer), slik at den ofte får søregne naturlige mønstre som ble satt stor pris på i Kina.[3] En grønn variant av steinen ble tatt ut av gruvene under Song-tiden. Duan-rivsteiner ble omhyggelig kategorisert etter hvilken gruve (k'eng) råmaterialet dens var hentet ut fra. Enkelte av gruvene var bare i bruk i avgrensede perioder. Slik var for eksempel Mazukeng-gruven bare i bruk under Qianlong-keiserens era (1736-1795) -- skjønt den er blitt gjenåpnet i moderne tid.
  2. She-rivsteiner (forenklet kinesisk: 歙砚; tradisjonell kinesisk: 歙硯; pinyin: Shèyàn) er fra fylkene She (provinsen Anhui) eller Wuyuan (Jiangxi). Begge diss fylkene var i det gamle prefekturet She under Tang-tiden, da disse rivsteinene først ble produsert. Denne steinen er en slags skifer, og likesom Duan-steinene kategoriseres de etter hvilke gruver de kommer fra. Den er svart av farge, men kan også ha små gyldne merker.[4] She-rivsteiner ble første benyttet under Tang-tiden.[4]
  3. Tao(he)-rivsteiner (forenklet kinesisk: 洮(河)砚; tradisjonell kinesisk: 洮(河)硯; pinyin: Táo(hé)yàn) er fra steiner gunnet på bunnen av elven Tao i provinsen Gansu.[5] Disse kom først i bruk under Song-tiden, og ble umåtelig etterspurte.[6] De har distinkte merker som for eksempel bølgemønstre i forskjellige sjatteringer.[6] Steinen er krystallinsk og minner om jade. Disse steinene er blitt svært sjeldne og det er vanskelig å finne flere i det fri. De kan lett forveksles med grønn duan, skjønt deres krystallinske kvalitet er et særmærke.
  4. Chengni-rivsteiner (forenklet kinesisk: 澄泥砚; tradisjonell kinesisk: 澄泥硯; pinyin: Chéngníyàn) er av keramikk. Dette var noe man begynte med på Tang-tiden, etter sigende i Luoyang i Henan.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • T.C.Lai: Treasures of a Chinese Studio, Hong Kong, 1976.
  • Kitabatake Sōji og Kitabatake Gotei: Chūgoku kenzai shūsei (A Compendium on Chinese Inkstones), Tokyo, 1980.
  • Kitabatake Sōji og Kitabatake Gotei: Suzuri-ishi gaku (An Inkstone Encyclopedia), Tokyo, 1977.
  • Yin-ting hsi-ch'ing yen-p'u (An Imperial Catalogue of the Western Brightness Collection of Inkstones), 24 kapitler, forord 1778.
  • Yuuko Suzuki: Calligraphie japonaise : Initiation, Paris, Fleurus, coll. « Caractères » (no 4),‎ 2003, ISBN 2-215-07477-9 og 978-2-215-07477-9
  • Claude Durix: Écrire l'éternité : L'Art de la calligraphie chinoise et japonaise, Paris, les Belles Lettres, coll. « Architecture du verbe » (no 11),‎ 2000, 1e éd., ISBN 2-251-49013-2 og 978-2-251-49013-7

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tingyou Chen (3. mars 2011). Chinese Calligraphy. Cambridge University Press. s. 43. ISBN 978-0-521-18645-2. 
  2. ^ China: Dawn of a Golden Age, 200-750 AD. Metropolitan Museum of Art. 2004. s. 108. ISBN 978-1-58839-126-1. 
  3. ^ a b Zhang, Wei (2004). The four treasures: inside the scholar's studio. San Francisco: Long River Press. s. 39–41. ISBN 1-59265-015-5. 
  4. ^ a b Zhang, Wei (2004). The four treasures: inside the scholar's studio. San Francisco: Long River Press. s. 48–49. ISBN 1-59265-015-5. 
  5. ^ «Gansu Tao Inkstone». chinaculture.org. Ministry of Culture, P.R.China. Besøkt 3. november 2011. 
  6. ^ a b Zhang, Wei (2004). The four treasures: inside the scholar's studio. San Francisco: Long River Press. s. 49–52. ISBN 1-59265-015-5. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Rivsteiner – bilder, video eller lyd