Ringborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Chotyn (Ukraina)
sirkelborgen Aggersborg ved Løgstør.
En noe atypisk eksempel på en ringborg fra Lembeksborg i Sydslesvig

Ringborg er en populær betegnelse for en type borg eller festningsanlegg som er rund som sirkel i utformingen. Ringborger fra tidlig middelalder, som de danske trelleborger, var bygd av tre og med palisader av stolper med en voll rundt, mens i senmiddelalderen var en ringborg en borg bygget av stein og omkranset av en vollgrav.

Nordiske ringborger i vikingtiden[rediger | rediger kilde]

I Danmark forbindes ringborger med de kjente festningsanleggene fra vikingtiden; Aggersborg, Trelleborg, Fyrkat og de senere avdekkede Nonnebakken og Vallø Borgring. Disse kalles trelleborger, sirkelborger eller ringborger. Navnet har ikke noe med treller (slaver) å gjøre, men er et eldre norrønt ord for tømmer og henviste således til borgens struktur. Disse ringborgene har en meget streng geometrisk utforming, både den runde vollen og portåpningenes plassering samt bebyggelsen innenfor vollene. Alle borgene er datert til noen tiår før år 1000 gjennom bruk av forskningsmetoden dendrokronologi.

Foruten de fire danske borgene kjennes det også to ringborger ved Trelleborg og Borgeby i Skåne i det som i dag er Sverige, men som i middelalderen tilhørte Danmark. Et satellittbilde fra Lyby i Rygge, Østfold har avslørt en sirkel på 140 meter i diameter som muligens kan være et tilsvarende borganlegg.[1]

Burgwall[rediger | rediger kilde]

Konstruksjon av slavisk burgwall.

En form for ringborg kjennes også fra det slaviske området øst for Elben og vest for Weichsel som begynte fra en gang på 700-tallet. Denne typen kalles for Burgwall. Hva angår byggmaterialer og oppbygging av selve vollen, ligner Burgwall de senere ringborger eller trelleborger fra Danmark. Burgwall utviklet seg senere til større bebyggelser i løpet av middelalderen, og mistet da sitt vesen og karakter som borg.[2]

Festningsanlegg[rediger | rediger kilde]

En av de best dokumenterte høydeborger; Runde Berg, Brandenburg

I Europa kjennes det til festningsanlegg helt tilbake til neolittisk tid.[3] Oldtidens greske og romerske kultur, foruten også enkelte fønikiske kolonier, fremmet andre byggeformer og festningsanlegg, og generelt andre måter å organisere samfunnet på. Men nord for Alpene er lokale fesningsverk blitt brukt og forlatt, og gjenbrukt, gjennom tidene. Langs Rhinen og øvre Donau gikk den romerske limes (grense) og langs denne strekning er det avdekket flere høydeborger.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stylegar, Frans-Arne (2005)
  2. ^ Brather, Sebastian (2001)
  3. ^ Pedersker, Rispebjerg
  4. ^ Steuer, Heiko (2008)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Steuer, Heiko; Bierbrauer, Volker; Hoeper, Michael, red. (2008): Höhensiedlungen zwischen Antike und Mittelalter von den Ardennen bis zur Adria, Reallexikon der Germanischen Altertumskunde. Ergänzungsbände, 58, Berlin: De Gruyter, ISBN 978-3-11-020235-9
  • Brather, Sebastian (2001): Archäologie der westlichen Slawen, Reallexikon der Germanischen Altertumskunde. Ergänzungsbände, 30, Berlin: De Gruyter, ISBN 3-11-017061-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]