Ringart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gråmåke (Larus argentatus) (foran) og sildemåke (Larus fuscus) (bak). I Norge utgjør dette to distinkte arter, men glir over i hverandre rundt Nordpolen

Ringart er en artsgruppe hvis populasjoner danner en ring. Mellom nabopopulasjonene skjer det genflyt, men ringen er avbrutt ett sted, dvs. ringens sluttpopulasjoner er ufruktbare med hverandre.[1]

Definisjon[rediger | rediger kilde]

En slik ringart ser ved første øyekast ut til å stride mot sunn fornuft: I matematikken og logikken gjelder «hvis A = B og B = C, så A = C» (transitivitet).[2] Derfor forventer man, hvis det fins genflyt mellom populasjon A og B på den ene siden og mellom B og C på den andre siden, at det også fins genflyt mellom populasjon A og C. Hvis disse er ringartens sluttpopulasjoner, er imidlertid dette ikke tilfellet (i hvert fall ikke direkte fra A til C). «Løsningen» ligger i at genflyt ikke betyr lik («=»), men lik nok («≈»). Derfor er det godt mulig at hver populasjon ligner på nabopopulasjonen, men at de respektive sluttleddene ikke ligner mye (eller nok) på hverandre.

Hvorvidt populasjoner i en ringart faktisk får forplantningsdyktig avkom er ofte ikke kjent. For å være en ringart, er det tilstrekkelig at populasjonene fremdeles er forplantningsdyktige med hverandre, ikke at de faktisk forplanter seg med hverande. Nyere forskning har for eksempel satt spørsmålstegn ved at det faktisk skjer genflyt mellom alle populasjonene i graåmåse-komplekset.

Ringarter som midlertidig fenomen[rediger | rediger kilde]

Ringarter vil vanligvis ikke vare lenge i en geologisk eller evolusjonær målestokk. De er resultater av en pågående artsdannelse, et ledd på veien fra en vidt utbredt art til flere nye arter.[3] Det forventes at ringarter vanligvis raskt vil bli delt opp i to eller flere arter i løpet av noen hundre eller tusen generasjoner, men ikke alltid.

Slike ringarter er eksempler på et artskompleks med uklare artsgrenser. I noen tilfeller vil enkelte av ringartens populasjoner være beskrevet som egne arter. Hvorvidt det er snakk om virkelige arter avhenger blant annet av artsbegrepet som brukes. Forskjellige forskere bruker gjerne litt forskjellige artsbegreper, og slike beskrivelser vil derfor kunne være gjenstand for diskusjon, og ikke alle forskere vil godkjenne slike arter.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Pattedyr[rediger | rediger kilde]

  • Husmus er utbredt over hele verden, og noen av bestandene ser ikke ut til å kunne parre seg med alle andre lenger og utgjør derved en ringart, selv om resultatene er omstridte.[5]

Fugler[rediger | rediger kilde]

Amfibier[rediger | rediger kilde]

To underarter av Ensatina eschscholtzii som ikke hybridiserer med hverandre
  • Ensatina eschscholtzii er et artskompleks av lungeløse salamandere som er utbredt i fuktige barskogs of fjellområder i USA. I California finnes de i de fiktige fjellområdene, men i i den tørre Central Valley. Salamandere fra bestandene fra øst- og vestsiden av dalføret i sørenden av utbredelseområdet får imidlertid avkom med nedsatt overlevelse og vansker med å skaffe seg partnere, slik at arten danner en ringart rundt dalføret.[9] Denne ringarten en av de best underøkte, og er av gammel dato. Arten er anslått til å være over 20 millioner år gammel.[10]

Leddyr[rediger | rediger kilde]

  • Junonia lavinia, en sommerfugl som finnes utbredt både i Nord- og Sør-Amerika. På Kuba finnes imidlertid to bestander som har kolonisert øya fra hver sin side av øya, men som ikke hybridiserer.[1]
  • Rhymogona montivaga er et tusenbein med seks underarter utbredt i Sentral-Europa, hvorav ikke alle kan parre seg med hverandre, slik at den utgjør en ringart.[11]

Planter[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Mayr, Ernst (1942). Systematics and the Origin of Species. Columbia Biological Series, 13. New York: Columbia University Press. LCCN 43001098. OCLC 766053. 
  2. ^ Brown, Rob. «Same Species" vs. "Interfertile": concise wording can avoid confusion when discussing evolution». 
  3. ^ Dobzhansky T. (1958) in A Century of Darwin, ed Barnett S A (Harvard Univ. Press, Cambridge, MA), side 19–55.
  4. ^ Murie, A. (1933). «The ecological relationships of two subspecies of Peromyscus in the Glacier Park region, Montana.». Occasional Papers of the Museum of Zoology of the University of Michigan (270), s. 1-17. 
  5. ^ Bonhomme, F. (1994). «The house mouse as a ring species?». I Shiroishi, T.K. & Yonekawa, H. Genetics in Wild Mice: its Application to Biomedical Research. Tokyo: Japan Science Society Press. s. 13–23. 
  6. ^ McKnight, M.L. (1995). «Mitochondrial DNA phylogeography of Perognathus amplus and Perognathus longimembris (Rodentia: Heteromyidae): a possible mammalian ring species». Evolution (49), s. 816-826. 
  7. ^ Alström, Per (2006). «Species concepts and their application: insights from the genera Seicercus and Phylloscopus» (PDF). Acta Zoologica Sinica, 52 (Suppl), s. 429–434. 
  8. ^ Patten and Pruett, Per (2009). «The Song Sparrow, Melospiza melodia, as a ring species: patterns of geographic variation, a revision of subspecies, and implications for speciation» (PDF). Systematics and Biodiversity, 7 (1), s. 33–62. doi:10.1017/s1477200008002867. 
  9. ^ Dawkins, R. (2004) The Ancestor's Tale: A Pilgrimage to the Dawn of Life ISBN 0-618-00583-8, Ring Species (The Salamander's Tale)
  10. ^ Evolution. Norton. 2012. s. 468. ISBN 978-0-393-92592-0. 
  11. ^ Pedroli-Christen, Ariane; Scholl, Adolf (1996) Rhymogona (Diplopoda: Craspedosomatidae) un genre monospécifique. Deuxième partie: Révision basée sur les résultats morphologiques, génétriques et faunistiques, Mémoires du Muséum national d'histoire naturelle, N. S., 169: 53-60: 53-60.
  12. ^ WARD, DAVID (desember 2011). «Population differentiation in a purported ring species, Acacia karroo (Mimosoideae)». Biological Journal of the Linnean Society, 104 (4), s. 748–755. doi:10.1111/j.1095-8312.2011.01757.x.