Riksmålsordlisten
Riksmålsordlisten (Riksmålsforbundets ordliste) er en ordliste som utgis av Riksmålsforbundet. Redaktør for ordlisten er Tor Guttu.
Listen opplyser om stavemåte og bøyning på riksmål for ca. 40 000 oppslagsord, og for noen ord oppgis betydning og bruk. Listen er godkjent av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur og følger deres justeringer foretatt i 2002 og 2008[1], og den er samstemt med Norsk ordbok.[trenger referanse] Riksmålsordlisten fins også i en gratis nettutgave på Riksmålsforbundets nettsider, denne er i tråd med de siste normjusteringene og ble tilgjengelig samtidig med åttende bokutgave.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Riksmålsordlisten ble utgitt første gang i 1952, het da Riksmålsordliste til daglig bruk og populært kalt Øverlands blå siden den var redigert av Arnulf Øverland. Den ble raskt normgivende for språket det store flertallet brukte[trenger referanse] og virket som en motnorm til de offisielle rettskrivningsregler. Aftenposten omtalte verket på lederplass i morgenutgaven 10. mai 1952, og erklærte at avisen hadde «besluttet fra nu av å følge denne rettskrivning». Inntil da hadde Aftenposten brukt både nye ord og bøyingsformer fra 1938-reformen og eldre former, og det var denne «sproglige usikkerhet» det skulle gjøres slutt på. Normen beskrives slik:[2]
Man har tatt med de nye ord og ordformer som er innforlivet eller holder på å innforlives i riksmålet som følge av en naturlig utvikling, mens en rekke andre ordformer som er innført i den offisielle rettskrivning i kraft av det såkalte «tilnærmingsprinsipp» er holdt utenfor, fordi de ennå virker fremmede i riksmålet.
Aftenposten på lederplass 10. mai 1952
Redaksjonen av ordlisten ble siden overtatt av André Bjerke[3]. Fra sjette utgave er Tor Guttu redaktør.[trenger referanse]
I forbindelse med utgivelsen av syvende utgave i 2007, sammenliknet språkprofessor og riksmålsmann Finn-Erik Vinje Riksmålsordlisten med NTBs språkhåndbok NTB-språket. Han kritiserte sistnevnte for å være inkonsistent, og kom med følgende beskrivelse av Riksmålsordlisten:
Vinje mente videre at dagens bokmål har altfor mange valgfrie former,[trenger referanse] og at Riksmålsordlisten kunne dannet grunnlag for å få etablert en ny normsituasjon noenlunde i samsvar med våre naboland.[trenger referanse] Han åpnet samtidig for at Riksmålsordlisten kunne gi avkall på former som sprog, efter og vidne.
Åttende og hittil siste utgave av Riksmålsordlisten kom ut i 2015, sammen med en nettutgave, og kvitter seg med en del av riksmålets tradisjonelle faneord, slik som sprog, efter, vidne og nu (adv.). Den nye tellemåten er også tatt inn som alternativ til den gamle, og det er foretatt visse tilnærminger til bokmålet når det gjelder fornorsking av skrivemåter og mulighet til å stryke noen stumme h-er.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Riksmålsordlisten / Bøker / Forside - Kunnskapsforlaget». Arkivert fra originalen 27. desember 2015. Besøkt 26. desember 2015.
- ^ «Aftenpostens rettskrivning». Aftenposten. 10. mai 1952. s. 2.
- ^ (no) «André Bjerke» i Store norske leksikon
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Riksmålsordliste til daglig bruk, Riksmålsforbundet, Dreyer, 1952, 1. utgave, 109 sider
- Riksmålsordliste til daglig bruk, Riksmålsforbundet, Dreyer, 1956, 2. reviderte utgave, 111 sider
- Riksmålsordliste til daglig bruk, Riksmålsforbundet, Dreyer, 1958, 3. reviderte utgave, 111 sider
- Riksmålsordliste, Riksmålsforbundet, Riksmålsforlaget A/S, 1963, 4. utgave, 127 sider
- Riksmålsordlisten, Riksmålsforbundet, 1973, 5. utgave, 215 sider
- Riksmålsordlisten, Riksmålsforbundet, 1976, 5. utgave, 2. rev. oppl., 223 sider
- Riksmålsordlisten, redaktør Tor Guttu, Grøndahl og Dreyer, 1994, 6. utgave, 233 sider, ISBN 9788250421790
- Riksmålsordlisten, redaktør Tor Guttu, Kunnskapsforlaget, 2007, 7. utgave, 270 sider, ISBN 9788257319199
- Riksmålsordlisten, redaktør Tor Guttu, Kunnskapsforlaget, 2015, 8. utgave, ISBN 9788257322151
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Riksmålsforbundets hjemmeside, med ordliste i høyre marg