Richardiidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Richardiidae
mangler bilde
Vitenskapelig(e)
navn
:
Richardiidae
Norsk(e) navn: richardiider
Hører til: høyere fluer (Cyclorrhapha),
tovinger (Diptera),
vingede insekter
Antall arter: 170
Habitat: på land, larvene i planter
Utbredelse: Nord-, Mellom- og Sør-Amerika
Delgrupper:

Richardiidae er en lite kjent familie av fluer der de aller fleste artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, noen få går nord til Nord-Amerika. De ligner båndfluer. Lite er kjent om biologien men larvene utvikler seg trolig i planter.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (3 – 15 mm) fluer, ganske slanke. Ofte nokså fargerike, gule, brune, svarte eller metalliske, gjerne med fargemønstre. Vingene har fargede tverrbånd eller flekker. Hodet er vanligvis rundaktig men kan være uttrukket fremover. Det sitter én kraftig børste ved innerkanten av hvert fasettøye og et par kraftige, fremoverrettede børster ved det fremste punktøyet. Hos noen arter er hodet tett dekket av lange hår. Fasettøynene er vanligvis runde og middels store, én art har "øyne på stilk". I pannen sitter tre punktøyne, de to bakerste nær hverandre og det fremste noe lenger fremme på pannen. Antennene er tre-leddete, det første leddet er svært lite, det tredje er vanligvis noe forlenget og har en fint hårete antennebørste (arista) festet nær roten. Kinnbørste (vibrissa) mangler, og munndelene er av vanlig fluetype. Brystet (thorax) er vanligvis litt lenger enn bredt, vanligvis med kraftige børster og fine hår. Vingene er store og brede, med mer eller mindre tydelige mørke tverrbånd. Beina er forholdsvis lange, og baklåret er ofte fortykket. Bakkroppen er gjerne ganske slank. Larvene har ikke blitt beskrevet.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Veldig lite er kjent om biologien til disse fluene. Det ser ut til at larvene utvikler seg på planter, for det meste råtnende døde planter og frukter. Pupper av én art har blitt funnet på en syk kokospalme, og noen arter ser ut til å være knyttet til palmeliljer (Yucca spp.). Noen arter ser ut til å utvikle seg i skudd av gress, andre i blomster av myrkonglefamilien og bananfamilien. Noen arter kan muligens gjøre skade på jordbruksvekster. Hos noen arter samles hannene på "spillplasser" som hunnene oppsøker for å parre seg. Artene av slekten Sepsisoma ligner maur og unngår derfor trolig å bli spist (vernelikhet).

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

  • Ordenen Tovinger, Diptera
    • Fluer, Brachycera
      • Underordenen Høyere fluer, Cyclorrhapha
        • Schizophora (Acaplyptrata)
          • Overfamilien Tephritoidea
            • Familien Richardiidae
              • Underfamilien Epiplateinae
                • Slekten Automola Loew
                • Slekten Epiplatea
                • Slekten Omomyia Coquillett
              • Underfamilien Richardiinae
                • Slekten Beebeomyia Curran
                • Slekten Coniceps Loew
                • Slekten Melanoloma Loew
                • Slekten Richardia Robineau-Desvoidy
                • Slekten Odontomera Macquart
                • Slekten Sepsisoma Johnson
                • Slekten Setellida

(mange flere slekter i Richardiinae)

Kilde[rediger | rediger kilde]

  • Steyskal, G.C. 1987. Richardiidae. I: McAlpine, J.F., m.fl. (red.): Manual of Nearctic Diptera. 2: 833-837. Agriculture Canada, Ottawa.