Richard von Greiffenklau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Richard von Greiffenklau zu Vollrads (født 1467, Burg Vollrads ved Winkel (Rheingau), Tyskland, død 3. mars 1531, Schloß Ottenstein, Wittlich) var erkebiskop av Trier fra 1511.

Richard von Greiffenklau ble kanikk i domkirken i Trier i 1487, og studerte i mange år i Paris. Senest 1503 ble han domkantor i Trier. Dessuten innehadde han også et kanonikat ved domkirken i Mainz. Den 15. mai 1511 ble han valgt til erkebiskop av Trier, og etter at pave Julius IIs stadfestelsesbulle og palliet var bragt fra Roma, ble han konsekrert den 30. mai 1512.

Erkebiskop Richard var særdeles aktiv i det tysk-romerske keiserdømmets affærer, og deltok personlig og regelmessig på riksdagene. Ved keiservalget i Frankfurt i 1519 arbeidet han forgjeves for at Frans I skulle bli den nye keiser, men da flertallet istedet valgte Karl V, klarte han å etablere et brukbart forhold til ham.

I 1512 lot han de jødene som tidligere var blitt fordrevet fra erkestiftet vende tilbake. I 1515 reformerte han erkestiftets rettsvesen og gav nye lover. Han engasjerte seg også i reformen av benediktinernes klostre.

Under Riksdagen i Worms gjorde erkebiskop Richard gjentatte forsøk på å få Martin Luther til å underkaste seg og være villig til et kompromiss. Ifølge en rapport fra den pavelige nuntius Aleander tilbød han Luther at "dersom det var slik at han fryktet for drapstrusler fra sine tilhengere dersom han tilbakekalte (sine standpunkter), skulle han få et behagelig priorat ved en av hans borger og deretter en plass ved hans bord og i hans råd, og således nyte godt også av keiserens beskyttelse og pavens gunst". Men Luther avviste tilbudet.

Hans eget erkestift var stort sett uberørt av Luthers bevegelse, men etter hjemkomsten fra Worms kom han under angrep fra Franz von Sickingen, en av områdets "røverriddere", som misbilliget Richards holdning under keiservalget, og hans opposisjon mot Luther under riksdagen. Franz von Sickingen brente ned en rekke borger og landsbyer, og beleiret Trier uten å lykkes i å innta byen (1522). Etter feilslaget måtte han flykte, og døde året etter.

I 1527 ble Richard medlem av keiserens råd. Han deltok på Riksdagen i Speyer i 1529, og lot seg representere ved sin domprost og senere etterfølger Johann von Metzenhausen ved Riksdagen i Augsburg i 1530.