Richard Rich, 1. baron Rich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Richard Rich, 1st Baron Rich»)
Richard Rich, 1. baron Rich
Født1496[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Basingstoke
Død1567Rediger på Wikidata
Rochford
BeskjeftigelsePolitiker, dommer Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Englands parlament
  • lordkansler (1547–1552)
  • Member of the 1529-36 Parliament
  • Member of the 1536 Parliament
  • Member of the 1539-40 Parliament
  • Member of the 1542-44 Parliament
  • Member of the 1545-47 Parliament Rediger på Wikidata
EktefelleElizabeth Rich[5][6]
FarRichard Rich[7]
MorJoan Dingley[7]
Barn
16 oppføringer
unknown daughter Rich[7]
Richard Rich[5][7]
Winifred Rich[5][7]
Sir Hugh Rich[7]
Elizabeth Rich[7]
Frances Rich[7]
Edward Rich[7]
Richard Rich[7]
Margery Rich[7]
Agnes Rich[7]
Mary Rich[7]
Dorothy Rich[7]
Ethelreda Rich[7]
Anne Rich[7]
Robert Rich, 2nd Baron Rich[5][7]
Nicholas Rich[7]
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avEnglish Reformation Parliament

Richard Rich, 1. baron Rich (født 1496/1497, død 12. juni 1567) var rikskansler av England under Edvard VI fra 1547 og fram til januar 1552. Han var grunnleggeren av Felsted School i nordvestlige Essex i 1564. Han var medvirkende i oppløsningen av Englands klostre, og var en som var med på å forfølge og tidvis torturere de som motsatte seg offisielt den etablerte, engelske kirke.

Rich er kjent fra skuespillet og filmen A Man for All Seasons, hvor han ble spilt av John Hurt. Det diskuteres om han ble framstilt rettferdig. Thomas More sa under sin rettssak om Rich at han skal ha vært pratsom og glad i terning- og andre spill.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

I henhold til en del kilder ble Rich født i sognet til kirken St Lawrence Jewry i City of London som den andre sønnen til Richard Rich med Joan Dingley.[8][9] I henhold til Carter ble derimot født i Basingstoke i Hampshire som sønn av John Rich (d. 1509?), fra landsbyen Penton Mewsey, Hampshire, og en hustru ved navn Agnes av ukjent etternavn.[10] Tidlig i 1551 ble han beskrevet i et offisielt dokument som «femtifire år gammel eller eldre», og var derfor født en gang rundt 1496 eller tidligere.[8] Han hadde en bror, Robert, som ble bevilget et messuage,[11] et landområde med hus, i Bucklersbury [12] av kong Henrik VIII den 24. februar 1539,[13] og som døde i 1557.[8]

I 1516 begynte han som advokat ved Middle Temple. Han ble der kjent med Thomas More. I 1528 var han i fredskommisjonen i Hertfordshire, og på høsten samme år ble han lektor i Middle Temple.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Ytterligere verv fulgte, og i 1533 ble han slått til ridder og ble generaladvokat. Han virket under Thomas Cromwell, og ble sett på som «en mindre hammer» under oppløsningen av Englands klostre og kampen for å sikre Henrik VIIIs Act of Supremacy. Rich deltok under rettssakene mot John Fisher og Thomas More. I begge saker omfattet hans vitnemål betroelser som var gitt under samtaler mellom venner, og i Mores tilfeller var det som ble gjengitt så forvrengt at han må ha konstruert det med hensikt. More uttrykte sin mening om Rich for åpen rett og på en direkte måte. Rich spilte også en viktig rolle ved Thomas Cromwells fall, og han brukte der like tvilsomme metoder.

Den 19. april 1536 ble Rich den første kansleren for Court of Augmentations, en domstol som skulle besørge fordelingen av midler fra klostrene. Han fikk selv, som gaver eller som kjøp til spottpris, Leez Priory og omkring hundre herregårder i Essex. Han fikk også eiendommene til klosteret St Bartholomew the Great ved Smithfield. Han grev klosteret, og bygde et hus i tudorstil som er bevart som øvre del av Smithfield Gate. Samme år var han speaker i Underhuset, hvor han talte kongens sak.

Til tross for at han deltok aktivt i oppløsningen av klostrene forble han katolikk. Hans vitnemål bidro til at Thomas Cromwell falt, og han var en villig medhjelper under den katolske reaksjonen som fulgte. Protestanten Anne Askew uttalte at rikskansler Wriothesley og Rich sammen torturerte henne på strekkbenken i Tower of London.

Rich var en av eksekutørene av Henrik VIIIs testamente, noe som var forbundet med mange mistanker om urent spill. Den 28. februar 1548 ble han baron Rich av Leez. Måneden etter tok ble han rikskansler, et embete hvor han kunne utnytte sine talenter innen forretninger og jus. Han støttet Edward Seymour, 1. hertug av Somersets kirkelige reformer, som undergravde den nye kirkeordningen. Rich støttet også Somersets tiltale mot broren Thomas Seymour og stod ved hans side i andre saker inntil Somerset selv falt i unåde i 1549. Rich gikk da over til å støtte John Dudley, jarl av Warwick, og presiderte under saken mot Somerset. Hans datter hadde giftet seg med Dudleys sønn, og ingen av dem hadde stor begeistring over den nye troen.

Rich tok del i rettsforfølgelsen av biskopene Stephen Gardiner og Edmund Bonner, og i den harde behandlingen av den fremtidige Maria I. Hun viste allikevel etter sin tiltredelse på tronen ikke noen motvilje mot Rich. Han trakk seg som rikskansler mot slutten av 1551 på grunn av dårlig helse. På samme tid kom det endelige bruddet mellom Dudley, som da var blitt hertug av Northumberland, og Somerset. Det er ingen grunn til å tro at det var andre årsaker som lå bak hans avgang, men det gikk en usannsynlig historie om at han forsøkte å advare Somerset mot fare i Tower of London, og at dette brevet ved en feiltagelse ble levert til Thomas Howard, 3. hertug av Norfolk som i sin tur gav det til Northumberland.

Under Maria I tok Rich aktivt del i å gjeninnføre katolsk tro i Essex, og han var en av de mest aktive i forfølgelsen av reformerte kristne. Han deltok sjelden i Det kongelige råd under Maria, men under Elizabeth I satt han i en kommisjon som skulle granske tildelinger av eiendommer under Marias styre. I 1566 ble han tilkalt for å gi råd om dronningens ekteskap.

Rich døde i Rochford i Essex den 12. juni 1567, og ble gravlagt i sognekirken i Felsted. Under Marias styre hadde han gitt midler til opprettelsen av en kapellanstilling der, og sørget for at det skulle synges messer og ringes med klokker i sognet. Donasjonene ble i 1564 overført til en skole i Felsted, hvor primært barn født på hans eiendommer skulle undervises i latin, gammelgresk og teologi. Familien var beskyttere for denne skolen helt til 1851.

Rich fikk femten barn med sin hustru Elizabeth Jenks, eller Gynkes. Den eldste sønnen Robert Rich, 2. baron Rich var Catherine Knyvets første ektemann, og støtter reformasjonen. Barnebarnet Robert ble i 1618 jarl av Warwick.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sapere.it, oppført som Richard Rich, De Agostini ID Rich,+Richard[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ opac.vatlib.it, oppført som Richard Rich, VcBA-ID 495/104343[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ CERL Thesaurus, oppført som Richard Rich Rich, CERL-ID cnp01938812, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, oppført som Richard Rich, Find a Grave-ID 45292808, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage person ID p17643.htm#i176428, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c Pollard, Albert Frederick (1896): «Rich, Richard (1496?-1567)» i: Lee, Sidney: Dictionary of National Biography. 48. London: Smith, Elder & Co. s. 123
  9. ^ Cokayne, George Edward (1945): The Complete Peerage, red. H.A. Doubleday. X. London: St. Catherine Press. s. 774.
  10. ^ Carter, P.R.N. (2004): «Rich, Richard, first Baron Rich (1496/7–1567)» i: Oxford Dictionary of National Biography (utgave online). Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/23491 betalingsmur Den første versjonen av denne teksten er tilgjengelig hos Wikisource: «Rich, Richard (1496?-1567)», Dictionary of National Biography. London: Smith, Elder & Co. 1885–1900.
  11. ^ «messuage», Wiktionary
  12. ^ City of London, ved østenden av Cheapside.
  13. ^ Simpson, W. Sparrow (1870): The Journal of the British Archaeological Association. London: British Archaeological Association. s. 161–163.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Humphrey Winfield 
Speaker i Underhuset
Etterfølger:
 Nicholas Hare 
Forgjenger:
 William Paulet 
Rikskansler i Storbritannia
Etterfølger:
 Thomas Goodrich 
Forgjenger:
 Ny opprettelse 
Baron Rich
Etterfølger:
 Robert Rich, 2. baron Rich