Richard Andvord (1839–1913)
| Sevald Theodor Richard Andvord | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. aug. 1839[1][2] Lom i Oppland | ||
| Død | 8. nov. 1913[1][2] (74 år) Kristiania | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsmann, papirvarer | ||
| Ektefelle | Cathinca Sofie Jacobsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[3] | ||
Sevald Theodor Richard Andvord (født 5. august 1839, død 8. november 1913) var en norsk forretningsmann. Han etablerte og drev papirbutikken Rich. Andvord, som frem til 2000 holdt til i bygningen den ble startet i, Stortorvet 3 i Oslo. Andvord ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1881, og fikk også den svenske Vasaordenen.
Oppvekst[rediger | rediger kilde]
Richard Andvord ble født og vokste opp på Nordgard Stamstad i Lom i Gudbrandsdalen. Foreldrene var lensmann Paul Thorsteinsson Andvord (1795–1863) og Thora Sevaldsdatter Kjæstad (1806–1896). Slekten kom fra Nordgard Andvord, men Andvords farfar, Torstein Sylfestsson, flyttet til Stamstad i 1793 da han ble lensmann. Nordgard Stamstad var lensmannsgård frem til 1845.
I 1854, da han var 16 år, gikk Andvord den lange veien til Christiania til fots. Han kom i handelslære hos sin søsters svoger, Hans Holst Lund Holtermann. Etter endt læretid hos Holtermann, reiste Andvord til Tyskland, hvor han fikk nye ideer om forretningsdrift. Det vanlige på den tiden var at forretningene solgte alle slags varer, fra stoffer og lærvarer til matvarer og papir, men Andvord ville spesialisere seg på papirvarer.
I 1859 fikk Andvord skjøte på farsgården, men det er usikkert om han drev den. Han solgte gården i 1863.
Andvord giftet seg i 1883 med Cathinca Sofie Jacobsen (1849–1935).
Papirbutikken på Karl Johan[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Andvord kjøpte eiendommen i Karl Johans gate av assessor Ludvig Mariboe, og åpnet sin forretning 1. mai 1865.[4][5] Forretningen holdt til i Østre Gade 3 (senere fikk bygget adresse Stortorvet 3). Etter 12 års drift kjøpte han hele bygget som hadde inngang både fra Karl Johans gate og fra torget. Bygget brant i 1925 og ble gjenreist etter arkitekt Morgenstiernes tegninger.[6] De første årene bodde Andvord selv i andre etasje over butikken. Med sin sentrale beliggenhet, ble den ganske fort et møtested for byens borgere. Tidens intellektuelle elite hadde mange spesielle krav til sine skriveredskaper, og Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Edvard Grieg, Jonas Lie og Edvard Munch var blant de faste kundene. Kunstnere som hadde vansker med å betale, fikk diskret økonomisk hjelp. Butikken kunne ofte fungere som diskusjonsklubb og møteplass for byens intellektuelle, og invitasjonslistene til borgerball og veldedige tilstelninger trakk også mange folk til butikken. Etter hvert utvidet firmaet sin virksomhet, med trykkeri, bokbinderi og stempelproduksjon, og kommunale og statlige etater ble stadig bedre kunder. Firmaet vokste kraftig.
Den svenske fotografen Axel Lindahl innledet samarbeid med Andvord. Lindahl bygget opp en samling norske landskapsbilder på over 3000. Det er ikke kjent hvorfor han valgte å konsentrere seg om Norge. Trolig arbeidet Lindahl på eget initiativ mens Andvord bare var norsk utgiver eller forlegger av Lindahls fotografier. Andvord solgte fotografiene i kommisjon slik at Lindahl eide de usolgte kopiene. Lindahl hadde selv filmnegativene da han døde. Andvord annonserte i 1886 at de nå hadde en samling av de fineste og mest severdige stedene i Norge («the finest and most seeworth sceneries in Norway») fotografert av Lindahl. I 1887 begynte Andvord å bruke Lindahls navn i markedsføringen av fotografiene. I 1888 var det stor industri- og kunstutstilling i København der Andvord stilte ut fotografier som trolig var Lindahls arbeider. Fotografiene ble knyttet til aktuelle reiseruter for besøkende til Norge. Da Lindahl døde i 1906 var det 150 000 usolgte kopier på lager hos Rich Andvord, disse hadde Lindahl testamentert til Anders Flaten og Chr. A. Lindemann som begge arbeidet hos Andvord. Rich Andvord begynte tidlig salg av fotografier slik det fremgår av annonser fra 1866. Andvord var selv tidlig medlem av DNT og reiste mye rundt i landet. Han var ikke selv fotograf.[7][8]
Personlig engasjement[rediger | rediger kilde]
Andvord var stadshauptmann i Christiania, det vil si sjef for borgervæpningen i byen, og ledet selv parader gjennom byen til hest. Da borgervæpningen ble avviklet i 1881, ble Andvord utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.
Andvord satt i styrene i flere store firmaer, blant annet Den norske Creditbank, Kreditkassen, Storebrand, Bændevinssamlaget og Nationaltheatret. Han var også engasjert i bystyret og formannsskapet.
Cathinca, Andvords kone, hadde utdannelse i musikk og var kusinen til Johan Svendsen. I familiens bolig i Skovveien ble det holdt musikalske tilstelninger med kjente gjester som Edvard Grieg og Johan Halvorsen.
Han var medlem av kommunestyret fra 1877.[9]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Norsk biografisk leksikon, Kunnskapsforlaget 1999–2005, ISBN 82-573-0734-3
- Bygdabok for Lom, Snøhetta forlag 2002, ISBN 82-995656-1-8
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Richard_Andvord[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Sevald Theodor Richard Rich. Andvord, Norsk biografisk leksikon ID Richard_Andvord, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 22. august 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bonde, Arne (1965). Hundre år i papir: utgitt i anledning av Rich Andvords hundre års jubileum 5. mai 1965. [Oslo]: Rich Andvord.
- ^ Bonde, Arne (1990). 125 år efter -: utgitt i forbindelse med 125 års jubileum for Rich Andvord A.S. Oslo: Rich Andvord.
- ^ Da Oslo var Christiania: byen i tegninger, tresnitt og malerier. Oslo: Gyldendal. 1984. ISBN 8205148155.
- ^ Lindahl, Axel (1994). Axel Lindahl 1841-1906: jubileumsutstilling. [Oslo]: Norsk fotohistorisk forening. ISBN 8299073537.
- ^ Morgenstern, Neil m.fl. (1991). Axel Lindahl 1841-1906: jubileumsutstilling. Oslo: Norsk fotohistorisk forening. ISBN 8299073537.
- ^ Christiania Communebestyrelses Medlemmer 1837-1887. Christiania. 1887.