Ricci-institutter
Ricci-institutter er en rekke innbyrdes uavhengige men ofte samarbeidende sinologiske institutter oppkalt etter den katolske kinamisjonæren og jesuitten Matteo Ricci. De er forsknings- og publikasjonssentra rettet mot gammel og moderne kinesisk kultur og historie, og pleier interkulturell dialog mellom den kinesiske verden og andre åndstradisjoner i verden.
De er direkte arvtakere etter det «Bureau d’études sinologiques» som var et pionerinstitutt for moderne sinologisk forskning, en organisasjon skapt av franske jesuitter mot slutten av 1800-tallet i Shanghai.
Det er pr. 2007 fire Ricci-institutter i verden:
- Taipei Ricci Institute, grunnlagt i 1966 av pater Yves Raguin, S.J.
- Institut Ricci de Paris, grunnlagt i 1972 av p. Claude Larre, S.J.
- Ricci Institute for Chinese-Western Cultural History ved University of San Francisco, grunnlagt i 1984 av Edward Malatesta, S.J.
- Instituto Ricci de Macau, grunnlagt i 1999 av Yves Camus, S.J. og Luis Sequeira S.J.
Disse instituttene er juridisk uavhengige og fremmer forsknings- og publikasjonsprogrammer av forskjellige profiler, men samarbeider som et nettverk. Selv om Ricci-instituttene er ledet av jesuittene, der deres ledere og ansatte ofte lekfolk, kinesiske eller utenlandske sinologer.