Riccardo Cassin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Riccardo Cassin
Født2. jan. 1909[1]Rediger på Wikidata
San Vito al Tagliamento
Død6. aug. 2009[2]Rediger på Wikidata (100 år)
Lecco
BeskjeftigelseFjellklatrer, forretningsdrivende, partisan Rediger på Wikidata
NasjonalitetItalia (19462009)
Kongedømmet Italia (19091946)
UtmerkelserStoroffiser av Republikken Italias fortjenstorden (1980)[3]
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1999)[4]

Riccardo Cassin (1909–2009) var en italiensk fjellklatrer og fjellutstyrsprodusent.

Fjellklatrer[rediger | rediger kilde]

Grandes Jorasses' nordvegg. Walkerpilaren sees til venstre for midten av bildet som en rygg som leder rett opp til den høyeste toppen.

I sin ungdom kom Riccardo Cassin til Lecco på jakt etter arbeid, og som medlem av Ragni di Lecco («Leccos edderkopper») gjorde her sine første alpine erfaringer.[5] I 1930-årene ble han kjent på grunn av førstebestigninger av sin tids høyeste vanskelighetsgrad. Alt i alt foretok Cassin 2500 oppstigninger, hvorav over 100 førstebestigninger.

Mange av rutene han åpnet i mellomkrigstiden er blitt klassikere:

Krigsinnsats[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig kjempet Cassin i den italienske partisanbevegelsen mot de tyske okkupantene. 26. april 1945, da han var blitt partisanleder,[5] forsøkte han sammen med V. Ratti å hindre en gruppe tyske soldater fra å komme seg over til Valtellina og St. Moritz. Ratti – en klatrekamerat fra flere førstebestigninger – falt i aksjonen. Cassin ble dekorert for sin innsats i partisanbevegelsen i årene 1943–1945.

Ekspedisjonsleder[rediger | rediger kilde]

Etter krigen var det meningen at han skulle delta på den første italienske Karakorumekspedisjon som i 1954 lyktes i å førstebestige K2, men ifølge ham selv ble han tatt av deltakerlista fordi legene mente han hadde et hjerteproblem.[5] Skuffelsen ble mildnet av at CAI betrodde ham ledelsen av den andre italienske Karakoramekspedisjon som lyktes å få førstebestigningen av den vakre og vanskelige Gasherbrum IV (Walter Bonatti og Carlo Mauri nådde toppunktet 5. august 1958).

Senere ledet Cassin en ekspedisjon til Jirishanca i Andesfjellene (1960). I 1961 ledet og klatret han sydveggen av Mount McKinley, Alaska («Cassin Ridge»); den gang fjellets vanskeligste rute. Han ledet også en ekspedisjon som forsøkte å bestige Lhotses sydvegg (1975).

78 år gammel gikk han Piz-Badiles nordøstvegg i anledning 50-årsjubileet for sin egen førstebestigning.

Riccardo Cassin døde i august 2009 i sitt hus ved Lecco, 100 år gammel.[6]

Produsent av klatreutsyr[rediger | rediger kilde]

I 1947 begynte Riccardo Cassin å utvikle og produsere fjellbolter i et skur i Lecco, senere ble også hammere, isøkser og karabinere føyd til sortimentet. Ut av den spede begynnelsen vokste firmaet Cassin fram som en kjent produsent av fjellsportartikler og sportsbekledning. Merkenavnet Cassin ble på slutten av 1990-tallet kjøpt opp av fjellutstyrsfirmaet C.A.M.P.[7]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Cassin ble i 1980 utnevnt til storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden.[8] I 1999 ble han forfremmet til storkors av samme orden.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 16503241q, data.bnf.fr, besøkt 30. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.telegraph.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Italias presidentembete, «Dettaglio decorato», verkets språk italiensk, besøkt 30. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Italias presidentembete, «Dettaglio decorato», verkets språk italiensk, besøkt 30. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c (en) Intervju med Cassin Arkivert 26. desember 2008 hos Wayback Machine.
  6. ^ (it) Daniele Redaelli, gazzetta.it
  7. ^ History about C.A.M.P.[død lenke]
  8. ^ Grande Ufficiale Ordine al Merito della Repubblica Italiana Arkivert 31. mai 2016 hos Wayback Machine., quirinale.it
  9. ^ Cavaliere di Gran Croce Ordine al Merito della Repubblica Italiana Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., quirinale.it

Kilder[rediger | rediger kilde]

Daniele Redaelli: «Cassin, Riccardo», treccani.it. Enciclopedia dello Sport (2004).  Hentet 1. august 2022.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]