Ribe domkirke
| Ribe domkirke | |||
|---|---|---|---|
.ajb.jpg) | |||
| Område | Esbjerg kommune | ||
| Plassering | Ribe | ||
| Bispedømme | Ribe stift | ||
| Byggeår | 1150–1250 | ||
| Viet til | Jomfru Maria | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Romansk | ||
| Mål | 63 meter lang og 36 meter bred | ||
| Tårn | Tre tårn; Rytterspiret, Mariatårnet og Borgertårnet | ||
| Skip | Domkirken har fem skip | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | Fra 1596 og utført av Jens Asmussen | ||
| Døpefont | Gotisk døpefont laget av jernmalm med relieffdekor. Den bæres av tre engler og tre fabeldyr. | ||
| Alter | Tegnet av Ebbe Lehn Petersen | ||
| Beliggenhet | |||
 Ribe domkirke 55°19′41″N 8°45′41″Ø | |||
| Ribe domkirke på Commons | |||
Ribe domkirke (eller Vor Frue kirke Maria) i Ribe på Jylland er en romansk kirke fra 1100-tallet. Den er den best bevarte domkirken i sitt slag i Norden[1] og den eneste kirken i Danmark som har fem skip. Ribe domkirke er rikt utstyrt i det indre og har kunstverker som spenner fra tidlig middelalder til moderne dekorasjoner utført på 1980-tallet.
Domkirken har i dag tre tårn; Rytterspiret over koret, Mariatårnet samt tårnet som kalles Borgertårnet og er plassert i det nordvestlige hjørnet.
To danske konger ligger begravet i kirken; Erik Emune og Kristoffer I.
Den første tiden[rediger | rediger kilde]
I vikingtiden og tidlig middelalder var Ribe den viktigste byen i Danmark. Og det var her Ansgar rundt år 850 fikk lov til å reise en trekirke. Det er ikke usannsynlig at den ble bygget på samme sted som domkirken står i dag ettersom dette er et av byens høyeste punkter og var det også dengang. Arkeologiske utgravinger under det nåværende koret har brakt for dagen graver og annet som er betydelig eldre enn dagens kirke.[2]
Senest i 948 ble Ribe bispesete. I 948 var det et internasjonalt kirkemøte i Ingelheim og her deltok biskop Liafdag som Ribes biskop. På møtet deltok blant andre også kong Otto I av Tyskland og Ludvig IV av Frankrike. Menigheten i Ribe hadde på dette tidspunktet en trekirke og det var først på 1100-tallet at det ble oppført en kirke av tuffsten importert fra Rhinland. Kirken ble reist etter initiativ av biskop Thure. Denne biskopen er kjent fra historien som en av de som falt i slaget ved Fodevig i 1134. Han hadde støttet Magnus mot tronkreveren Erik Emune. Da sistnevnte ble drept noen få år senere, ble han gravlagt i Ribe domkirke som den første danske kongen gravlagt her.[2]
Den nåværende kirken[rediger | rediger kilde]
Rundt 1150 startet man å føre opp den nåværende domkirken. Initiativet til byggingen kom fra den daværende biskopen, Elias, som var biskop i Ribe i 20 år, 1142–1162. Akkurat som forgjengeren ble den oppført av tuffsten. Prosjektet kom til å strekke seg over en periode på nesten 100 år. Byggingen startet ved at man benyttet den kirken som sto på stedet som utgangspunkt og bygget på den. Først bygget man apsisen og deretter tverrskipet. Fremdriften ble noe forsinket av en brann i 1176 hvor store deler av den gamle domkirken brant ned. Deretter skjøt byggingen fart igjen og allerede ca. år 1200 sto den romanske kirken nesten ferdig. I tillegg til apsisen og tverrskipet besto den av et treskipet langhus hvor midtskipet hadde flatt tak og sideskipene hadde romanske tønnehvelvinger. En mektig kuppel var reist over korsskjæringen. Det er ikke helt sikkert når avslutningen mot vest var ferdig, men det er sannsynlig at forhallen var ferdig i begynnelsen av 1200-tallet. Forhallen var flankert av to trappetårn. Den rundbuede portalen var flankert av to rader med tre søyler i hver rad. Rundt portalen var det en falset portalblending holdt oppe av søyler. I denne blendingen var det satt inn fire små søyler.
Samtidig som man opp mot 1250 holdt på med å ferdigstille kirkens vestparti, bygget man om det indre. Man erstattet det flate loftet med et hvelv i gotikk.
Endringer i middelalderen[rediger | rediger kilde]
Valget av materialet tufsten skulle sette kirken på store prøver. Dette er en relativ bløt sten og murverket ble utsatt for et ekstremt trykk. Dette ser man i de skjeve sideskipene. Først under en restaurering på midten av 1800-tallet fikk man avlastet trykket. Det inntraff en ulykke på julemorgenen i 1283 under gudstjenesten da det nordre trappetårnet styrtet og flere kirkegjengere ble drept.[3]
Da man skulle gjenreise tårnet bestemte man seg for å benytte et mer solid materiale og brukte munkesten. Samtidig bygget man et mye større tårn, det såkalte borgertårnet. Det sto ferdig i begynnelsen av 1300-tallet og hadde et høyt spir. Etter en ulykke i 1594 hvor tårnet styrtet igjen oppførte man det på nytt uten spir og det fikk derfor sin flate borgtårnaktige avslutning da det sto ferdig i 1599.
I løpet av middelalderen ble det foretatt mange forskjellige påbygginger og endringer. Blant annet ble det tilføyet flere sidekapeller og en klostergang på sydsiden. Klostergangen er i dag omtrent ikke synlig. Når det gjelder sidekapellene er de en del av det som i dag oppfattes som de ytre sideskipene.
Endringer i perioden 1600-1904[rediger | rediger kilde]
Utover på 1600-tallet mistet Ribe sin status og betydning som en av de viktigste byene i landet. Dette gjorde at kirken mer eller mindre forfalt. Da kunsthistorikeren N.L. Høyen startet sin kamp for å bevare de danske kirkene på 1840-tallet ble dette redningen for Ribe domkirke.[3] Kirken ble restaurert i perioden 1840-1845. Under en stor restaurering i tidsrommet 1882-1904 ved arkitekt H.C. Amberg ble det foretatt omfattende arbeider for å bevare domkirken og man klarte å gjenskape den til sin tidligere prakt. Den eneste delen av kirken som er en rekonstruksjon er Mariatårnet ved kirkens sydside.
Det indre av kirken[rediger | rediger kilde]
Kalkmalerier[rediger | rediger kilde]
I Ribe domkirke er det bevart lite av eldre kalkmalerier. På de to vestlige arkadepillarene ved det nordlige sideskipet er det bevart sengotiske malerier fra ca. 1525. Disse er malt direkte på tufstenen uten kalkunderlag. På det ene kan man se Maria med Jesusbarnet og på det andre apostlene bartolomeus og Andreas.
Domkirkens mest berømte kunstverk er av ny dato og utført av den danske kunstneren Carl-Henning Pedersen på 1980-tallet. Han fikk oppdraget etter mange års debatt og dekorerte en av kirkens korbuer i perioden 1982-1987.[4]
Inventar[rediger | rediger kilde]
Domkirken inneholder et overveldende antall vakre gravminner og annet inventar. En korsfestelsesgruppe hugget ut i sten er plassert i det nordre sidekapellet. gruppen er fra begynnelsen av 1400-tallet og var tidligere plassert i vestportalen. Under korsfestelsesgruppen er det satt opp en gravsten over rådmann og Ostindiafarer Jørgen Hansen og hans ektefelle. Gravstenen er fra 1671. Korbuekrusifikset fra rundt 1425 henger på en pilar ved nordre sideskip. Korsarmen mot nord bak sideskipet er viet til kongene og historien.
En messingtavle med små medaljongportretter er satt opp av nasjonalhistorikeren Anders Sørensen Vedel (1542–1616). Han var fra Ribe og er kjent for å ha oversatt Saxos latinske Danmarkskrønike i 1575. Tavlen ble satt opp da hans kone Maria – nærmest en barnebrud – døde etter et liv på 16 år, seks måneder, otte dage og 13 timer og et ekteskap som varte et år, fire måneder, en dag og seks timer.
I det motsatte hjørnet av korsarmen henger det minnetavler med malerier av Erik Emune og Kristoffer I. Tavlene ble satt opp i 1576 av historikeren Hans Svanning.
Kirken har en gotisk døpefont laget av jernmalm og hvor selve kummen er dekorert med relieffer. Den bæres av seks figurer, tre engler og tre fabeldyr. Det antas at døpefonten er blitt laget i Flensburg på begynnelsen av 1400-tallet.[5]
Den danske kirkefaren Hans Tausen var Danmarks første protestantiske biskop og innehadde embetet i Ribe i 1542-1561. Kirken har flere minner om Tausen, blant annet hans epitafium fra 1585.
Domkirkens mest fornemme gravminne fra middelalderen antas å være den kjempestore gravstenen over Ivar Munk, Ribes siste katolske biskop. Den er utført av billedhuggeren Claus Berg i 1530 og etter all sannsynlighet godkjent av Munk selv.[5]
Alteret er tegnet av Ebbe Lehn Petersen og er i en enkel utføring med et kors i rød marmorsten. Alterpartiet er fra 1980-tallet.[6]
Prekestolen er plassert omtrent midt i kirken. Den er fra 1596 og utført av Jens Asmussen fra Odense. Den er dekorert med en rekke malerier, blant annet av Jesus på korset.
Orgelet i domkirken har med sin størrelse en sentral plassering i kirkens bakerste del. Det er bygget av Johan Heide i årene 1634-1635 og rikt utsmykket med barokkutskjæringer i tre.
Noen kjente personer med tilknytning til kirken[rediger | rediger kilde]
- Hans Tausen – biskop
- Hans Adolf Brorson – biskop og dikter
- Carl-Henning Pedersen – kunstner
- Anne Marie Carl Nielsen – maler og billedhugger
- Anders Sørensen Vedel
- Rued Langgaard – komponist og Domkirkens organist
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Stilling, Niels Peter (2000), Danmarks kirker, København: Politikens Forlag,
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Ribe Domkirke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ribe Domkirke – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||