Rhodos (by)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rhodos
Ρόδος
Innløpet til havnen.
LandHellas’ flagg Hellas
PeriferiSørlige egeiske øyer
PrefekturDodekanesene
TidssoneUTC+02.00
Postnummer85100
Retningsnummer2241
Areal19,481 km²
Befolkning49 541 (2011)
Bef.tetthet2 543,04 innb./km²
Høyde o.h.10 meter
Posisjonskart
Rhodos ligger i Hellas
Rhodos (by)
Rhodos
Rhodos (Hellas)
Kart
Rhodos
36°26′00″N 28°13′00″Ø

Rhodos by (gresk: Ρόδος) er hovedstaden på øya Rhodos i Dodekanesene i Hellas. Byen er også hovedstad i prefekturet Dodekanesene, og byen hadde et innbyggertall på 53 640 innbyggere i 2001, noe som hadde sunket til 49 541 innbyggere i 2011.[1] Storbyområdet har om lag 80 000 innbyggere i 2001. Rhodos har vært kjent siden antikken for Kolossen på Rhodos, et av de syv underverker. Festningsverkene rundt gamlebyen Rhodos, som ble bygd av johannesridderne, er en av de best bevarte middelalderbyene i Europa og kom i 1988UNESCOs verdsarvliste.[2] Rhodos by er en populær turistdestinasjon.

Myndigheter[rediger | rediger kilde]

Gaten til ridderne i middelalderbydelen.

Rhodos er hovedstad på øya Rhodos og av den regionale enheten Rhodos. Byen var også hovedstad av den tidligere prefekturet Dodekanesene. Byen har også kontoret for regionen Sørlige egeiske øyer.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Byen Rhodos ligger på den nordøstlige enden av øya og danner en trekant fra nord til sør. Byen er den kommunen på øya som har minst areal, men størst folketall. Den grenser til Egeerhavet i nord, øst og vest, og til byene Ialyssos og Kallithea i sør.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimadata for Rhodos (by)
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 14.9 15.2 16.9 20.2 24.3 25.4 30.5 30.6 28.9 24.4 20.1 16.6 22,33
Normal min. temp. °C 8.6 8.7 10.0 12.7 15.8 19.8 22.2 22.6 20.5 16.8 13.1 10.4 15,10
Nedbør (mm) 11.5 9 6.7 3.4 1.9 0.5 0.1 0.1 0.9 4.5 6.3 10.8

Historie[rediger | rediger kilde]

Øya Rhodos ligger langs transportveiene mellom Europa, Midtøsten og Afrika. Dette har gitt byen og øya mange forskjellige identiteter, kulturer, arkitektur og språk gjennom den lange historien. Beliggenheten ved en av de store sjørutene har gitt Rhodos en særs rik historie. Øya har vært bosatt sidan år 4000 f.kr.[3]

Rhodos by ble grunnlagt i 408 f.Kr. av byene Ialyssos, Kameiros og Lindos.[3] De neste tre hundre årene opplevde byen sine gullår. Sjøhandel, skipsbygging og fordomsfrie politikere gjorde byen svært velstående fram til romertiden. Mellom 304 og 294 f.Kr. ble Kolossen på Rhodos, et av de syv underverker i antikken, bygd av skulptøren Hares.[3] Arbeidet tok tolv år, og statuen sto ferdig i 282 f.Kr.. Statuen representerte solguden Helios, og sto ved inngangen til havnen. Den antikke byen hadde et godt utbygd kloakksystem, i tillegg til vannforsyning tegnet av Hippodamos av Miletos. Et kraftig jordskjelv som rammet Rhodos rundt år 226 f.kr. ødela byen og veltet Kolossen.[3] De neste åtte hundre årene lå byen i ruiner, før den ble solgt til en jødisk kjøpmann.

Den romerske perioden[rediger | rediger kilde]

I 164 f.Kr. ble Rhodos en provins i Romerriket.[4] I denne perioden utviklet byen seg til et utdanningssenter innen kunst og vitenskap. En kan fremdeles se mange spor etter romerne i byen.

Ridderperioden[rediger | rediger kilde]

Gate i gamlebyen.

Johannesridderne, den senere malteserordenen, erobret Rhodos og opprettet hovedkvarteret sitt her. De hadde forlatt Italia i 1307 på grunn av forfølgelsen av Tempelridderne. Pave Klemens V stadfestet ordenens eierskap over øya i 1309. Ridderne ble værende på øya de neste to hundre årene, og la hindre i veien for den muslimske skipsfarten i området.

Etter Konstantinopels fall i 1453 begynte det osmanske riket en rask ekspansjon, og i 1480 invaderte Sultan Mehmet Rhodos. Det tyrkiske angrepet ble imidlertid slått tilbake, og tyrkerne forlot øya. Tapet stoppet en samtidig invasjon av Italia av de osmanske styrkene, og hindret kanskje en mulig muslimsk kontroll over Vest-Europa.

Etter det osmanske tapet i 1480 styrket stormesteren Fabrizio del Carreto festningene i byene. Da han døde i 1521, hadde Rhodos et av de sterkeste festningsverkene i verden. Ridderne gikk stadig til angrep på muslimske kjøpmenn, noe som førte til at sultan Suleiman den store startet en ny beleiring av Rhodos i 1522.

De mindretallige ridderne forsvarte seg godt og påførte osmanene store tap. I desember 1522 ble det underskrevet en avtale mellom ridderne og Suleiman om at ridderne skulle få forlate byen med all rikdommen de kunne bære. Til gjengjeld skulle ikke innbyggerne straffes på noe vis og de måtte få holde på sin kristne tro. 1. januar 1523 reiste ridderne fra øya og osmanene overtok makten.

Den italienske perioden[rediger | rediger kilde]

Gate i gamlebyen.

I 1912 tok italienske tropper over øya i lag med resten av Dodekaneserne, og i 1923 etablerte de en italiensk koloni kalt Isole Italiane del Egeo.[5]

Italienerne ødela senere husene som hadde blitt bygget på og rundt bymurene i den osmanske perioden. De gjorde også jødiske og osmanske gravsteder om til grønne soner rundt middelalderbyen.[5] Italienerne tok vare på det som var igjen etter riddertiden og ødela alle osmanske bygninger. De rekonstruerte også palasset til riddernes stormester.[5]

På slutten av andre verdenskrig ble Rhodos okkuperte av tyske styrker. De rundt 1650 jødene på Rhodos (sammen med noen få jødisk innbyggere på Kos) ble fraktet med båt 24. juli 1944 til Athen og ankom Auschwitz med tog 16. august.[6][7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ródos (Rhodes City)», City Population
  2. ^ «Medieval City of Rhodes», UNESCO
  3. ^ a b c d History of Rhodes: Classical Period Arkivert 4. juni 2007 hos Wayback Machine.
  4. ^ History of Rhodes: Roman Period Arkivert 17. september 2007 hos Wayback Machine.
  5. ^ a b c History of Rhodes: Italian Period Arkivert 22. mai 2008 hos Wayback Machine.
  6. ^ Bowman, S. B. (2009). The Agony of Greek Jews, 1940–1945. Stanford University Press.
  7. ^ Chandrinos, Iason; Droumpouki, Anna Maria (2018). «The German Occupation and the Holocaust in Greece: A Survey». I Moses, A. Dirk. The Holocaust in Greece. Cambridge University Press. s. 15–35. ISBN 978-1-108-47467-2. doi:10.1017/9781108565776.003. Besøkt 11. juni 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]