Rhodopis (eventyr)
Rhodopis er en gresk-egyptisk variasjon fra antikken av eventyret om Askepott. Fortellingen ble første gang nedtegnet i det første århundret f.Kr. av den greske historikeren Strabo.
Rhodopis er regnet for å være den eldste kjente versjonen av eventyret om Askepott.[1] En annen versjon av fortellingen som er kjent, har sin opprinnelse i Kina rundt 860 og finnes i «Blandete smuler» av Tuan Ch'eng-Shih, en bok som dateres fra Tang-dynastiet.[2]
Eventyret om Rhodopis[rediger | rediger kilde]
Rhodopis, navnet skal bety «rosekinn», var en slavepike i Egypt. Hennes eldre egyptiske herre var snill, men brukte mesteparten av tiden til å sove og var derfor ikke oppmerksom på den dårlige behandlingen som piken fikk fra de andre kvinneslavene. Ettersom Rhodopis hadde lyst hår og hud, og var utlending ble hun mobbet og beordret av de andre slavene.
Da hennes herre en dag så Rhodopis danse for seg selv ga han henne et par av roseforgylte tøfler, men de andre tjenerne ble da enda slemmere mot henne.
En dag inviterte farao Ahmose folket i Egypt til en feiring i Memfis. De andre tjenerne forsøkte å forhindre Rhodopis fra å delta ved å gi henne en lang liste av oppgaver som måtte gjøres.
Mens hun satte seg ned ved elven for å vaske tøy ble hennes ene tøffel våt og hun tok dem av og lot dem tørke i solen. Plutselig dykket falken Horus ned, snappet til seg den ene tøffelen og fløy av sted med den. Rhodopis stakk den andre tøffelen i klærne sine.
I løpet av feiringen i Memfis kom falken flyvende og slapp tøffelen ned i fanget til farao. Da han forsto at dette var et tegn fra Horus ga han ordre om at alle ungpiker i kongedømmet måtte prøve tøffelen og at han ville gifte seg med den hvis fot passet i tøffelen.
Faraos søken etter eieren av tøffelen førte ham til slutt til Rhodopis’ bolig. Selv om Rhodopis skjulte seg da hun så faraos husbåt oppdaget han henne og ba henne forsøke å ta tøffelen på. Etter å ha demonstrert at den passer henne, trekker hun fram den andre, og farao erklærer at han vil gifte seg med henne.
Historisk kontekst[rediger | rediger kilde]
Æsop har en kort referanse til denne historien. Da hun var slave før hun kom til det egyptiske huset, hadde Rhodopis vært kjent med Æsop. Han hadde fortalt henne mange historier[1]
Den greske geografiker Strabo (ca. 63 f.Kr. – ca. 24 e.Kr.) er den første kjente som nedtegnet historien om den gresk-egyptiske Rhodopis, noe som er betraktet som den eldste nedskrivne varianten av fortellingen om Askepott.[1] En annen opptegnelse om Rhodopis har blitt bevart i romeren Claudius Aelianus’ (ca. 175 – ca. 235 e.Kr.) skrifter[3], noe som viser at Askepott-motivet må ha vært godt kjent i antikken. Hos Aelianus heter ikke farao Ahmose, men Psammetikus I. At en farao ville ha giftet seg med slavepike er dog usannsynlig da det var langt under hans stand. Tradisjonen tro giftet farao seg med sine søstre, slik tilfellet var med Ahmose. Det er dog ikke utenkelig at farao hadde flere slavepiker som elskerinner.
I den grad denne øyensynlige populære fortellingen har en parallell eller opprinnelse i det virkelige liv forteller den greske historikeren Herodot om en vakker pike fra Trakia, nord for Hellas, som var slave og kurtisane i den greske byen Naukratis i Egypt. Hun levde på samme tid som farao Amasis (570 f.kr.-536 f.Kr.) og som også kjente Æsop:[4]
- «Denne kongen, også, etterlot en pyramide, men langt mindre enn hans fars, hver side var tyve fot kortere enn trehundre fot lang, kvadratiske i fundamentet, og så mye som halve lengden i etiopisk stein. Noen grekere sier at den ble bygget av Rhodopis, kurtisanen, men de tar feil; virkelig, det er opplagt for meg at de sier dette uten å vite hvem Rhodopis (ellers ville de aldri ha kreditert henne med byggingen av en pyramide som kostet så mye å bygge at jeg vil kalle en slik stor sum penger at det ikke kan telles), eller at Rhodopis blomstret i regimet til Amasis, ikke av Mycerinus (dvs farao Menkaura), for mange år senere enn disse kongene som etterlot disse pyramidene kom Rhodopis som var Trakia|trakier av fødsel og slave av Iadmon, sønn av Hephaestopolis fra Samos, og medslave av Æsop, historiefortelleren.»
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c The Egyptian Cinderella «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. februar 2007. Besøkt 17. februar 2007.
- ^ The Sun: 'Year of the Fish': We're Not in Disneyland Anymore
- ^ Aelian, Various History, 13.33
- ^ Herodot: The "Histories, 2.134-135
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Aldokkan: «The Egyptian Cinderella» Ancient Egyptian Literature.
- Ancient Worlds: «The Egyptian Cinderella» The Hellenic Worlds.