Reynir

Reynir er den eldste runeinnskrifta i Norge, og ei av de eldste i verden.

Omkring år 200 døde en kriger på gården Øvre Stabu på Toten. Som skikken var ble han brent på likbål, og fikk alle våpnene med seg i grava. Blant disse var et helt spesielt spyd. På selve spydbladet var det risset inn åtte runetegn. Runene er tolket som det urnordiske «raunijaR» (norrønt: reynir). Ordet betyr «den som røyner» eller «den som prøver» (røyneren, prøveren). Det er trolig et kallenavn på eller en ønsket egenskap ved spydet eller spydbæreren.

Det var på begynnelsen av 1890-tallet at en lav, vid haug på gården Øvre Stabu på Østre Toten ble utgravd. Den viste seg å inneholde fire graver fra rundt 150–200 e. Kr.. I de to midterste var to mannlige krigere gravlagt, og i de to ytterste to kvinner. Rike våpenfunn forteller at de gravlagte krigerne var av høvdingætt. Blant funnene var den tveeggede spydspissen med runeinskripsjonen. Spydspissen er laget av jern, og er av sørøstlig europeisk type.