Reventlow
Reventlow er en dansk og tysk uradelsslekt. Den er kjent i Ditmarsken siden 1223 hvor slektsmedlemmer var fogder (omtrent tilsvarende stattholder), i Mecklenburg fra 1236 og i Danmark fra 1333.
Dagens slektsgrener stammer alle fra storkansler Conrad Reventlow, som i 1673 ble dansk greve, i 1685 opprettet grevskapet Reventlow fra godset Sandbjerg ved Sønderborg og i 1692 fikk tillagt alle sine etterkommere i mannslinjen grevetittel. Han var bl.a. far til dronning Anna Sophie av Danmark og Norge (født Anna Sophie Reventlow), gift med kong Frederik IV. Dronningens bror Christian Ditlev Reventlow var en av Danmarks fremste hærførere under den store nordiske krig. Han var gift med geheimestatsminister Jørgen Skeels 17-årige enke Benedicte Margrethe Brockdorff, som brakte med seg store verdier. Ekteparet etterlot seg store godseiendommer, grevskapet Reventlow, baroniet Brahetrolleborg og et palé i København.
Deres sønn, lensgreve Conrad Ditlev Reventlow (1704–1750), var bl.a. president i Højesteret og stiftamtmann på Sjælland, og var gift med prinsesse Vilhelmine Augusta av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Plön (1704–1749), et medlem av en gren av huset Oldenburg, datter av hertug Christian Karl - ikke regjerende hertug av Pløn, men til Gudsgave og Søbygård, hvis barn ble kalt v. Karlstein på grunn av Christian KARLS ekteskap i 1702 med den ikke-fyrstelige adelsdame Dorothea Christina v. Aichelberg 1702 «Frau v. Karlstein» (dog i 1722 av den danske konge anerkjent som dansk prinsesse). Deres eneste overlevende barn, datteren comtesse Juliane Frederikke Christiane v. Reventlow, ble omtalt som Nordens rikeste arving og ble 15 år gammel gift med den kjente statsmannen Karl August von Hardenberg. De fikk en sønn, men ekteskapet endte i skilsmisse da hun i 1787 hadde en affære med den senere kong Georg IV av Storbritannia, daværende fyrste av Wales. Sønnen Christian Heinrich Hardenberg-Reventlow ble dansk greve i 1814.
Grevskapet Reventlow og baroniet Brahetrolleborg ble arvet av Juliane Frederikke Christiane Reventlows farfars yngre bror, høyesterettsdommer Christian Ditlev Reventlow (1710–1775), som allerede besatt grevskapet Christianssæde. Han ble far til statsminister Christian Ditlev Frederik Reventlow (1748–1827), som huskes for landboreformene og opphevelsen av stavnsbåndet samt for sin generelle politiske innflytelse i Danmark fra 1780-årene frem til statsbankerotten, og til kammerherre Johan Ludvig Reventlow (1751–1801). En tredje bror var kommandør Conrad Georg Reventlow (1749–1815), som ble lensgreve til grevskapet Reventlow og 1783 gift med Frederikke Emilia Sophie Rømeling (1759-1843), datter av admiral og statsminister Hans Heinrich R. (1707-1775) og Edele Dorothea de Scheel (1718-1782).
Våpen[rediger | rediger kilde]
Slekten Reventlows våpenmerke forekommer tidligst i Nikolaus og Iven Reventlows segl (1320), og viser et skrådelt skjold med i sølv et rødt tre- eller firetindet tindesnitt. Hjelmtegnet er som regel en vifteformet oppslått påfuglhale. På 14- og 1500-tallet ble påfuglhalen ofte forvansket til en rose, møllehjul, skjold eller speil, anbrakt på en skrådelt søyle av rødt og sølv. Dette gav opphav til flere misforståelser om slektens opphav.
De grevelige grenene fikk på 1600-tallet mer kompliserte våpen.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Poul Bredo Grandjean, "Reventlow", i: Christian Blangstrup (red.), Salmonsens konversationsleksikon, København: J.H. Schultz Forlag 1915-30.
- A. Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904
- H. Storck: Dansk Vaabenbog, København 1910
- Sven Tito Achen: Danske adelsvåbener, København 1973