Rettssystem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arbeid pågår: Denne siden er under arbeid. Som leser bør du være forberedt på at artikkelen kan være uferdig, og at innholdet kan endre seg fra dag til dag. Som bidragsyter bør du være forberedt på redigeringskollisjoner; det kan være lurt å kopiere din tekst til en annen tekstbehandler før du lagrer. Diskuter gjerne artikkelens struktur og innhold på diskusjonssiden. Det har gått mer enn to uker siden siden ble merket.
Verdens rettssystemer

██ Romersk-germansk (kontinentaleuropeisk) system

██ Common law (angloamerikansk system)

██ Blandingssystemer (av de foregående)

██ Religiøs rett (sharia)

Nærmere privatrettslige systemer i Europa

██ Common law

██ Blandingssystem (common law og romersk-germansk rett)

██ Romansk rettssystem

██ Tysk rettssystem

██ Blandet romersk-germansk rett (indigen og romansk/tysk rett)

██ Nordisk rettssystem

Et særskilt rettssystem danner en distinkt gruppe av beslektede rettsordninger som beror i felles rettskultur og som i så henseende er å utlede av felles historiske, sosiale og politiske antecedentia såvel som felles idéinnflytelser. I verden idag består fremfor alt tre rettssystemer av videre betydning: romersk-germansk rett eller civil law, angloamerikansk rett eller common law, og religiøs rett. Av disse forefinnes også blandingssystemer.

Romersk-germansk rettssystem eller civil law[rediger | rediger kilde]

Det romersk-germanske eller kontinentaleuropeiske rettssystem, på engelsk like overfor common law også kalt civil law, preges av den overleverte innflytelsen fra romerretten og er idag det mest utbredte rettslige systemet i verden. Historisk utspringer systemet mer eller mindre umiddelbart fra det senromerske Corpus iuris civilis, men er riktignok i tidens løp blitt omveltende påvirket av nordiske, føydale, kanoniske, napoleonske og andre historiske innflytelser.

Romerriket, 117 e.Kr.

Den hovedsakelig anerkjente rettskilden i det kontinentale system består i en kodifisering av lover og sedvaner i et enhetlig lovverk, til forskjell fra common law, hvor det vesentlige henvisningsgrunnlaget dannes av dommeres prejudikata slik disse gir autoritativ presedens. I kontinental rett avgjøres derimot saker prinsipielt uten bindende hensyn til presedens; retten bestemmer apriorisk med utgangspunkt i lovverkets angivelser fra enkeltsak til enkeltsak, uten henvisning til andre tidligere, selv overordnede dommerbeslutninger. Likevel er det også i europeisk rett blitt vanligere at presedens utbrer seg i privatrett, og man henviser da i flere nasjoner til landets høyesterettsbeslutninger. – Fyndig uttrykt består den betegnende forskjellen mellom de to rettssystemene i at det kontinentale tar utgangspunkt i det almene, abstrakte prinsipp, som det da anvender på enkelttilfeller, mens det engelsktalende systemet først utleder abstraksjonene etterhvert av enkelttilfeller.

Forenklet skjematiserende kan man påstå at mens den romersk-germanske prosessmåten iakttar inkvisisjonsprinsippet, følger den engelske anklageprinsippet.

Romansk rettssystem[rediger | rediger kilde]

Mest representativt for det romanske rettssystem er Frankrike; under dette systemet hører også Albania, Belgia, Luxemburg, Romania, Italia, Spania og Vatikanstaten, som er bestemmende påvirket av førstnevntes Code Napoléon fra 1804.

Pathos og emosjonell lidenskap er typisk fremherskende, endog i rettsspråket.

Tysk rettssystem[rediger | rediger kilde]

Mellomeuropeisk eller tysk rettssystem, som i mest representativ forstand benyttes i Tyskland, men forøvrig også i Østerrike, Sveits og Lichtenstein, samt ved siden av i slaviske land også i Hellas, Portugal og Tyrkia, betegnes ved sin intellektuelle tenkekonsekvens og sin enhetsdannende logiske systematikk slik systemet bl.a. er begrunnet på det såkalte abstraksjonsprinsippet. Særlig overfor det romanske utmerker det seg karakteristisk som mer tankenødvendig, enhetlig fornuftsbårent og nesten hvilende på et filosofisk-stringent begrepsgrunnlag.

Nordisk rettssystem[rediger | rediger kilde]

Til det skandinaviske eller nordiske rettssystem teller Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island; historisk har dette systemet funnet sin karakteristiske form ved at mer rendyrket gammelgermansk rett etterlevde betydelig lenger, og ved at innflytelsen fra romersk rett gjorde seg gjeldende vesentlig senere enn i det kontinentale Europa, skjønt rettslivet her allikevel har mye større innslag av romerrett enn på sin side den engelske common law.

Angloamerikansk rettssystem eller common law[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Common law

Til pregende forskjell fra det romersk-germanske rettssystem ligger rettsvitenskapens røtter ikke i skolastisk metode, men i forensisk fremgangsmåte i hvert gitte tilfelle. Edssvorne utsagn spiller en mye betydeligere, karakteristisk rolle i rettsprosedyren. Denne prosedyren preges typisk også av det sterke motsetningsforholdet mellom partene, hvor det særlig inngår i dommerens rolle å gripe inn og sørge for at formelle regler blir iakttatt.

Blandingssystemer[rediger | rediger kilde]

Religiøst rettssystem eller shariarett[rediger | rediger kilde]

Tidligere sosialistisk eller sovjetisk rettssystem[rediger | rediger kilde]