Rettspluralisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rettspluralisme er en tilstand der det i et territorium eksisterer flere ulike rettsordener og rettssystemer, gjerne med utgangspunkt i at samfunnet består av flere samfunnsgrupper med ulike kulturer og tradisjoner eller at et statsterritorium har delt suverenitet innad. I en situasjon der man har rettspluralisme, vil den enkeltes gruppetilhørighet avgjøre hvilken rettsorden vedkommendes sak hører inn under, eller også hvilket rettsapparat saken behandles i. Rettspluralisme står i motsetning til rettslig sentralisme, som er kjennetegnet av en felles rettsorden i et territorium, der innbyggerne behandles som individuelle rettssubjekter i et enhetlig rettsapparat.[1]

Rettspluralisme finnes i forskjellige former. Som en svak form for rettspluralisme regnes det at det innenfor ett rettssystem kan eksistere ulike rettskulturer eller rettsoppfatninger. En sterk form for rettspluralisme har man når det er snakk om helt separate rettssystemer.

Historisk sett har rettspluralisme vært det vanlige, mens rettslig sentralisme er knyttet til nasjonalstatstanken.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Michelsen, s. 132.
  2. ^ Michalsen, s. 133–134.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Griffiths, John: «What Is Legal Pluralism», Journal of Legal Pluralism and Unofficial Law, bd. 24, 1986, s. 1–55
  • Michalsen, Dag: «Den rettslige pluralismens historie», Lov og rett, bd. 47, nr. 3, 2009, s. 131–145