Rettskrivningen av 1910
Rettskrivningen av 1910 var en rettskrivingsreform for landsmål som innførte noen valgfrie sideformer i den såkalte Hægstad-normalen (etter språkforskeren Marius Hægstad). Denne reformen bygger videre på 1901-rettskrivinga og er, som 1901-rettskrivinga, ganske lite omfattende.
Endringer[rediger | rediger kilde]
Reformen innebar at ubestemt form av svake hunkjønnsord kunne få -e ved siden av -a. Det blei dermed lov å skrive ei vise i tillegg til det tradisjonelle ei visa.
De r-løse formene i bestemt form flertal fra midlandsnormalen slapp også inn. Det blei da tillatt å skrive armane, skaalene og visone i tillegg til de tradisjonelle formene armarne, skaalerne og visorne.
Flere ord som inneholdt -ju- eller -jo- fikk -y- som sideform. Dette gjorde at det blei lov å skrive å bryta, blyg, å krypa og lyn i tillegg til de tradisjonelle formene å brjota, bljug, å krjupa og ljon.
Verb på -ere kunne nå bøyes med «e-bøying», slik at det blei mulig å skrive studerer, studerte, hev studert i tillegg til det tradisjonelle studerar, studera, hev studera.
Stor forbokstav i substantiv forsvant omtrent på denne tida uten at det hadde blitt bestemt i noen rettskrivingsreform.