Rettsøkonomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rettsøkonomien er en tverrfaglig disiplin som forsøker å analysere og forklare rettsregler ved hjelp av samfunnsøkonomiske teorier og begreper.

De økonomiske virkningene av rettsreglene vil alltid være av interesse for lovgiver og andre. Effekten av ulike skatte- og avgiftsregler er for eksempel et yndet diskusjonstema for de fleste.

Rettsøkonomiens historie[rediger | rediger kilde]

Rettsøkonomien har røtter tilbake til Cesare Beccaria, Jeremy Bentham og Adam Smith på slutte av 1700-tallet. I Norge bidro spesielt Anton Martin Schweigaard og Torkel Halvorsen Aschehoug med rettsøkonomiske analyser av rettsregler.[1] Etter dette var det relativt lite interesse for rettsøkonomien.[1]

På begynnelsen av 1960-tallet begynte det å komme en rekke rettsøkonomiske artikler på trykk i USA. En av de mest betydningsfulle artiklene ble skrevet i 1960 av Ronald H. Coase (nobelprisvinner i økonomi), hvor han også tok inn såkalte transaksjonskostnader inn i analysene. I 1961 kom også en artikkel av Guido Calabresi om erstatning ved ulykker som argumenterte for at formålet med erstatningsretten var å minimalisere de totale ulykkeskostnader som besto av både skadekostnader og kostnader for å forebygge skade.[1] Richard Posner bygget videre på bidragene fra Coase og Calabresi, og utvidet analysene til å også gjelde strafferett og familierett.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Erling Eide / Endre Stavang (2008). Rettsøkonomi. Cappelen Akademisk Forlag. ISBN 978-82-02-24122-3. 
jusDenne jus- og økonomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.