Restskatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Restskatt er et pengekrav fra skattemyndighetene til en skattyter etter avregning av foregående års skatteoppgjør. Bortimot én million nordmenn får restskatt hvert år.[1] Når forskuddstrekk og annen skatteinnbetaling er mindre enn beregnet skatt, blir kravdifferansen sendt til skatteyteren, ved større krav, fordelt på to terminer.

Ved for lite innbetalt skatt for ett kalenderår, må restkatt betales neste høst, slik at totalt innbetalt skatt er det samme som beregnet skatt etter gjennomgang av selvangivelse og opplysninger fra arbeidsgiver og finansinstitusjoner.

For lønnsmottakere blir skattetrekket enten fastsatt som en prosentandel av bruttolønn eller det kan fastsettes som såkalt tabelltrekk. Prosenten eller tabellnummeret er oppgitt på skattekortet som arbeidsgiver mottar fra skattemyndighetene.

For personer med varierende lønnsinntekt fra år til år, er det uhensiktsmessig at skattetrekket blir fastsatt på grunnlag inntekten to år før det aktuelle inntektsåret. Høy inntekt ett år kan gi høy restskatt som må betales i et år med lite inntekt. Skatteytere som vil unngå restskatt kan derfor innbetale tillegg når inntekten er høy for å unngå restskatt.

Hvis du mener noe er feil i skattemeldingen har du muligheten til å sende inn en elektronisk klage til Skatteetaten.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]