Republikken Irlands demografi

De første som bosatte seg på øya Irland i mesolittisk tid kom fra Den iberiske halvøy og de sørlige områdene av dagens Frankrike. De som i dag befolker øya er i hovedsak av keltisk/gælisk opphav. Selv om deler av befolkningen er av engelsk, skotsk (ofte også gælisk), normannisk, norrøn eller walisisk avstamming har alle disse gruppene blitt assimilert i samfunnet, og utgjør ikke distinkte minoritetsgrupper. Paveefolket er en etnisk minoritetsgruppe med eget språk, de teller 22 369 mennesker ifølge folketellingen i 2006.

Det bor til sammen rundt 6 millioner mennesker på øya Irland, fordelt på 4 234 925 i Irland (2006) og 1 685 267 i Nord-Irland (2001).

Befolkningsutvikling på øya Irland

Denne grafen viser befolkningstettheten på Irland og i Europa siden 1750.

Grafisk sammenstilling av utviklingen i folketall på Irland og i resten av Europa fra 1750 til i dag.

Befolkningsutviklingen på øya Irland har vært dramatisk annerledes enn i resten av Europa de siste 200 årene. Det var en viss utvandring fra Irland til Amerika allerede fra slutten av 1700-tallet, men i siste halvdel av 1800-tallet og første del av 1900-tallet var utvandringen svært stor i forhold til folketallet. Utvandringen kan ha sammenheng med de politiske forholdene, men skjøt for alvor fart etter hungersnøden som fulgte potetpesten mellom 1845 og 1849. Anslagene for hvor mange som døde i denne hungersnøden varierer mellom 500 000 og over en million mennesker. Rundt to millioner mennesker flyktet til andre land, i første rekke Storbritannia og USA. Folketallet gikk ned fra over åtte millioner rundt 1840 til under seks millioner i 1860, og fortsatte å synke gjennom utvandring til rundt fire millioner i 1930. Før 1840 var Irland et av de tettest befolkede landområdene i Europa, men fram til 30-tallet har utviklingen på Irland gått motsatt vei av det vi finner i Europa for øvrig.

Befolkningsutvikling i staten Irland

Grafisk framstilling av folketall i staten Irland på 1900-tallet. (Tallene før 1921 refererer til de 26 grevskapene som utgjør republikken.) Under er en grafisk framstilling av kjønnsfordeling, menn er markert med rødt og kvinner med gult.

Folketallet i staten Irland sank fra rundt tre millioner i 1922 til 2,8 millioner i 1961. Til sammenligning økte folketallet i Nord-Irland i samme periode fra 1,2 til 1,4 millioner. Siden 1961 har folketallet i staten Irland økt. Nedgangen i første halvdel av 1900-tallet skyldtes først og fremst utvandring, og oppgangen i den senere tiden skyldes i stor grad innvandring. Det har vært en betydelig arbeidsinnvandring til Irland, ikke minst fra land i Øst-Europa. I 2006 var det 63 276 polakker som bodde i Irland, og 24 628 mennesker fra Litauen. Den eneste nasjonalitetsgruppen som var større enn disse var briter med 112 548. Det var litt over 80 000 mennesker fra Asia og Afrika i Irland i 2006.

Språk

De offisielle språkene i Irland er irsk og engelsk. Engelsk er det dominerende språket i dag. Områdene hvor irsk er det dominerende språket er i dag hovedsakelig begrenset til forholdsvis isolerte områder på vestkysten, de såkalte Gaeltacht-områdene. Det finnes også en del mennesker som bruker irsk som førstespråk i Dublin og andre urbane områder. I folketellingen i 2002 var det 340 000 mennesker som oppga at de brukte irsk daglig.

Irsk språk er et obligatorisk fag i skolen i Irland. Offentlige skilt er i regelen på både engelsk og irsk, og det finnes både en riksdekkende irskspråklig Tv-kanal (TG4) og radiokanal (Raidió na Gaeltachta).

Språket shelta blir brukt av mellom 6000 og 25000 mennesker, først og fremst medlemmer av paveefolket. Dette språket har ingen offisiell status.

Religion

Offisielt er 86,8 % av befolkningen i landet katolikker. Det har dog vært en kraftig nedgang i antallet katolikker som regnes som praktiserende. Fra 1996 til 2001 sank andelen som går regelmessig til messe fra 60 % til 48 %. Går man tilbake til 1973 var andelen over 90 %. Kun to katolske presteseminarer er fortsatt i drift. Hovedårsakene for nedgangen er dels en generell trend til sekularisering i Vest-Europa, og dels spesielle forhold i Irland. Den katolske kirke ble i 1990-årene rammet av flere sexskandaler, både saker som involverte misbruk av barn og saker der geistlige som var forpliktet til å leve i sølibat viste seg å ha seksuelle forhold.

Det nest største trossamfunnet er Den irske kirke, som er en del av den anglikanske kommunion. Medlemmene har lenge vært hovedsakelig eldre mennesker, og antallet har lenge vært synkende. Mange kirker har blitt stengt, særlig på landsbygden, men også i enkelte byer. I senere år har medlemstallet begynt å stige, på grunn av stor innvandring av afrikanske anglikanere.

Det jødiske trossamfunnet har også opplevd en nedgang. Mange av de yngre medlemmene har emigrert, særlig til Israel, og medlemsmassen har en høy gjennomsnittsalder. I 2006 var det ifølge folketellingen 1930 jøder bosatt i Irland.

De raskest voksende trossamfunnene er islam og mindre protestantiske grupper, mange av dem i pinsetradisjonen.

Demografiske nøkkeltall

Folketall: 4 234 925 (2006 folketelling)

Aldersfordeling:
0-14 år: 20,6 % (gutter 438 100; jenter 415 200)
15-64 år: 68,14 % (menn 1 418 600; kvinner 1 398 300)
65 år og eldre: 11,15 % (menn 202 300; kvinner 258 300)

Vekstrate: 2,5% (2006 folketelling)

Fødselsrate: 14,47 fødsler per 1000 innbyggere (2004 anslag)

Dødsrate: 7,91 døde per 1000 innbyggere(2004 anslag)

Innvandringsrate: 11,4 innvandrere per 1000 innbyggere (2006 folketelling)

Kjønnsfordeling:
ved fødsel: 1,07 m/f
under 15 år: 1,07 m/f
15-64 år: 1,0 m/f
65 år og eldre: 0.78 m/f
Hele befolkningen: 1.01 m/f (2006 folketelling)

Spedbarnsdødelighet:
totalt: 5,5 dødsfall per 1 000 levende fødte
gutter: 6,04 dødsfall per 1 000 levende fødte
female: 4,92 dødsfall per 1 000 levende fødte (2004 anslag)

Forventet levealder:
Hele befolkningen: 77,36 år
menn: 74,74 år
kvinner: 80,15 år (2004 anslag)

Fertilitetsrate: 1,87 barn født per kvinne(2004 est.)

Kilder

• Folketellingen i 2006, demografiske konklusjoner Census 2006 – Principal Demographic Results (PDF) (engelsk)
• World Factbook, Ireland (www.cia.gov) [1] Arkivert 19. mai 2020 hos Wayback Machine. (engelsk)
• McEvoy, Brian, Martin Richards, Peter Forster, og Daniel G. Bradley: «The Longue Durée of Genetic Ancestry: Multiple Genetic Marker Systems and Celtic Origins on the Atlantic Facade of Europe» i American Journal of Human Genetetics. Oktober 2004, 75(4): s. 693–702 html PDF (engelsk)
• Historical Atlas historiske folketalldata fra www.tacitus.nu (html (engelsk)