Remi Schrijnen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Remi Schrijnen
Født24. des. 1921[1]Rediger på Wikidata
Flamsk Brabant
Kumtich[2]
Død27. juli 2006[1]Rediger på Wikidata (84 år)
Hagen
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetBelgia
UtmerkelserJernkorsets ridderkors (1944)[2]

Remi (Remy) Schrijnen (født 24. desember 1921 i Kumtich i Flandern i Belgia, død 27. juli 2006) var en belgisk frivillig i den tyske hæren under den andre verdenskrig. Han var tilsluttet Waffen-SS.

Schrijnen var av flamsk nasjonalist og den eneste flamske frivillige soldaten i Flandern-divisjonen av det tyske Waffen-SS som har blitt tildelt Jernkorsets ridderkors. Han var også en av bare en håndfull soldater som fikk denne utmerkelsen og han mottok også Jernkorset.[3] Schrijnen var en glødende nasjonalistisk belgier som sluttet seg til Vlaams Nationaal Verbond (VNV) før den andre verdenskrigen.

Ved Schrijnens første søknad som frivillig til den flamske legionen, ble han avslått fordi de mente at han var for liten og kort til å gjennomførte noen aktiv militærtjeneste. Andre frivillige nazi-sympatisører kalte ham «Korte tysker». Men han viste sitt mot under slaget om Stalingrad i februar 1943.

Under slaget ved Narva den 3. mars 1944, skal Schrijnen egenhendig ha ødelagt elleve fiendtlige stridsvogner før ble han funnet bevisstløs og døden nær dagen etter og brakt til et sykehus og til slutt ble han sendt til Berlin, hvor han mottok begge Jerkorsene og et telegram med gratulasjoner for hans militære prestasjoner fra VNV-lederen Hendrik Elias.

Etter krigen vendte han tilbake til Belgia, der han ble arrestert, stilt for krigsretten og dømt til døden. Fengselsstraffen ble umiddelbart omgjort til livsvarig fengsel. Schrijnen ble løslatt fra fengsel i 1950, på betingelse av han utelukkende viste eksemplarisk oppførsel i fremtiden. Men, Schrijnen deltok under såkalte amnesti-marsjer der han viste frem sin støtte til at dem som hadde kjempet på Østfronten skulle få amnesti. Disse protestmarsjene sluttet ofte i slagsmål og håndgemeng med politiet. Etter en slik amnesti-slagsmål, i 1953, ble Schrijnen arrestert og holdt i fengsel i nesten to år. I 1962 emigrerte derfor han til Forbundsrepublikken Tyskland, der han søkte om tysk statsborgerskap. Flamske fascister og nazister fortsatte å tilbe ham som «Den siste kongen av Flandern». Dette var også tittelen på en kontroversiell bok av forfatter Allen Brandt som omhandlet flamske soldater i legioner tilhørende det tyske SS.

Schrijnen døde i det tyske Ruhr-området i 2006, 85 år gammel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b TracesOfWar, oppført som Remy Schrijnen, TracesOfWar person ID 34654[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b TracesOfWar, TracesOfWar person ID 34654, besøkt 23. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Schrijnen, Remy - TracesOfWar.com». www.tracesofwar.com. Besøkt 13. april 2021.