Reisesjekk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En reisesjekk pålydende 100 dollar utstedt av American Express.

En reisesjekk er en ferdigutfylt pengeanvisning påført et fast beløp på en utenlandsk valuta. Sjekken kan kjøpes i en bank i hjemlandet og veksles inn i en bank eller på et vekslingskontor i ankomstlandet. Ved kjøp må kjøperen påføre hver enkelt sjekk en signatur under påsyn av utsteder. Innehaveren påfører igjen signatur ved bruk av hver enkelt sjekk under påsyn av mottakeren. Sjekkene var tidligere et hyppig brukt betalingsmiddel av reisende som ville unngå å ta med store beløp i kontanter til utlandet. Ved tap av reisesjekkene kan beløpet refunderes ved å fremvise kjøpskvitteringen, noe som forsikrer innehaveren om at ingen andre løser inn sjekken.

De første reisesjekkene ble utstedt 1. januar 1772 av London Credit Exchange Company og var gangbare i ni europeiske byer. American Express videreutviklet systemet i 1891 og selskapet har siden vært den største utstederen av reisesjekker.[1] I Norge begynte banker å selge norske reisesjekker i 1977. Disse sjekkene var pålydende 500 kroner og kunne benyttes i Vest-Europa og et fåtall andre land.[2]

I perioden mellom 1950 og 1990 var reisesjekker en av de viktigste betalingsformene for turister på utenlandsreise som ville unngå risikoen ved å bære på seg store kontantbeløp. Fra 1990-tallet og utover har bruken av reisesjekker minsket betydelig ettersom debet- og kredittkort har blitt ansett som en mer praktisk måte å betale på i utlandet. Som følge av dette har det også blitt færre forretninger som aksepterer reisesjekker som betalingsmiddel. I 2005 introduserte American Express reisesjekker som oppladdbare betalingskort som i større grad også kan brukes i forretninger og pengeautomater.[3]

De største internasjonale utstederne av reisesjekker er American Express, MasterCard, Thomas Cook og Visa. I Norge er Forex den største aktøren som fortsatt tilbyr kjøp og salg av reisesjekker. DNB avviklet salget av reisesjekker i mars 2006.[4] All kjøp og bruk av reisesjekker skal i Norge rapporteres til myndighetene.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Host With The Most, Time Magazines utgave 9. april 1956.
  2. ^ Bankenes tjenester: betalingsformidlingen. Bankakademiet/Cappelen, Oslo 1986. Side 4. ISBN: 8202107911.
  3. ^ Dinsides artikkel 6. juni 2005: Oppladdbar reisesjekk. Besøkt 1. juli 2013.
  4. ^ DNB - Reisevaluta. Besøkt 1. juli 2013.
  5. ^ Regjeringen: Valutaregisterloven 10.5 Innmelding av valutaveksling og reisesjekker. Besøkt 1. juli 2013.