Reidar Warme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Reidar Olaf Warme
Født 1. oktober 1925
Norge Oslo
Død 8. juli 2007 (81 år)
Norge Akershus, Norge
Ektefelle I Bjørg Warme:
II Ragnhild: d
III Elin Warme, f.Schea
Yrke danser, koreograf, forfatter, pedagog, typograf

Reidar Olaf Warme (født 22. januar 1925, død 7. august 2007)[1] var en norsk danser, koreograf, forfatter og pedagog.

Etter han selv sluttet å opptre som danser på scenen, arbeidet Warme mest med folkedans og historisk dans. Han var, som den første i Norden, lektor i dans[2] - ansatt ved Foss videregående skole i Oslo. Han reiste rundt om i Europa og noterte oppførelser på mer enn 12 000 danser. Han brukte notasjonssystemet Laban.[3] På grunnlag av dette har han utgitt tallrike bøker innen dansevitenskap, folkedans, kulturhistorie og skoleverk.

Warme hadde koreografi og undervisning for Nasjonalballetten, Den norske opera og Nationaltheatret, og fra 1988 var han kulturhistorisk kilde og i mange år dansemester for Operaballet i Oslo.

Oppvekst og utdanning[rediger | rediger kilde]

Reidar Warme vokste opp med foreldre som aktive dansere. Han ledet sin første polonaise i Gamle Logen 6 år gammel. Faren, Rolf Warme[4] var rettleiar i Oslo songdanslag i 17 år (fra 1924-41).[5] Reidar overtok som rettleiar i Oslo Songdonslag fram til 1961, sammen hadde de ledet Songdonslaget i nesten 40 år. Utdanningen ble forsinket av krigsårene 1940-45, da han var aktiv i motstandsarbeide. Reidar Warme valgte å gå husmorskole ett år og etter krigen dro han til Øst-Europa for å studere til å bli yrkesdanser. Han vant tidlig en designkonkurranse for et smykke han hadde tegnet, og ble introdusert til gullsmedfaget. Han fortsatte å lage smykker i stein og ulike materialer uti pensjonsalder. En annen interesse var båt og havet. Han var soppekspert som gjerne stilte som soppkjenner i Oslo og ivrig botaniker med orkidésamling.

Studier, dans og formidling[rediger | rediger kilde]

I 1947 dro han til Romania for å studere kinetografi, en måte å registrere bevegelser og stillinger i dansekoreografi. Etter endt utdannelse oppholdt han seg ett år om gangen ved flere øst-europeiske dansescener, etter Bucuresti også Praha, Budapest, Hellas og turnerte to år med et danse-ensemble fra St.Petersburg. Senere flyttet han tilbake til Oslo og var medredaktør for Aschehougs musikkverk for skolen. Han besøkte rundt 600 skoler for å undervise i bevegelse til musikk (en evfemisme for dans). Han hadde danseinstruksjon og koreografi for den Norske Operaballett, den norske Opera og Nationaltheatret.

Norsk folkedansinstitutt[rediger | rediger kilde]

Reidar Warme arbeidet for å etablere det første nasjonale folkedanseinstitutt, og utarbeidet omfattende dokumentasjon og forarbeide til dette. Egil Bakka ble den første professoren i folkedans og folkemusikk og studiet ble grunnlagt ved universitetet i Trondheim.

Typograf og notesetter[rediger | rediger kilde]

Reidar Warme drev trykkeriet Prenteguten, senere Etnisk forlag. Han jobbet som typograf, tegner og notesetter, og har bl.a. satt noter til mange av Prøysens viser (Tiden Forlag). Under krigen var trykkerivirksomheten en dekkoperasjon for illegal motstandsaktivitet. Han fikk opplæring og drev aktiv sabotasje mot tyskerne for ungkommunistene, og kun en av de ca. 24 cellene som opererte overlevde krigen (4 personer i hver celle).

Innsamlingsreiser og turneer[rediger | rediger kilde]

Reidar Warme var ivrig fotograf, og han deltok på to reiser med professor Olav Gurvin (professor i musikkvitenskap 1957-63, Universitetet i Oslo) for instrumentinnsamlinger med historiske musikkinstrumenter fra Europa. De innførte blant annet tre historiske viola da Gamba (15.årh) og pergamentbøker med noter.[6] I over 30 år var han dommer ved folklorefestivalen i Zakopane i Polen (fra 1965)[7] og han hadde polsk bunad (fra Podhale).

Reidar Warme drev på 60-tallet skolelaboratoriene med dyrking av ulike botaniske vekster, som tomatplanter, og fortsatte i flere tiår et samarbeide med botanisk museum. Da palmen i palmehuset[8] på Tøyen vokste for høyt for bygningen, kunne han innlevere en avlegger av den til de botaniske samlinger ved universitetet i Oslo. Han var med å ta initiativ til Oslo guidekurs[9]

Oppsetninger[rediger | rediger kilde]

Notetegning[rediger | rediger kilde]

  • Blues for Pyttsan, Ole Paus notetegning v/Reidar Warme Tiden Forlag 1973

Lise Madsen, Moses og de andre Kjetil Bjørnstad, noter v/Reidar Warme TIden forlag 1977 84s ISBN: 82-10-01176-6

  • Alf Prøysen ISBN 82 10 01069 7 hf Samlede viser og vers Ill Hanne Halvorsen Notetegner Reidar Warme 1982

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Syd-Europa danser:danser for grupper og par. Reidar Warme
  • Halling i Valdrestradisjonen Reidar Warme etter Gullik Kirkevold 1969
  • Gamalt: Pardans frå Breim i Nordfjord. Jul i Nordfjord 1970 Warme, Reidar
  • Kinetografi Laban: et notesystem for dans. kort innføring med illustrasjoner og eksempler fra norsk folkedans 1970
  • Kunsthistorie Warme/Folin/Haste
  • Musikkhistorie Warme/Qvamme
  • Inn til vegge: sangleker i Bergen i ord, trinn og toner Annefi Moe, Reidar Warme 1976
  • Folkedanser fra mange land av Reidar Warme 1977
  • Over alle grenser folkedans og folkemusikk fra mange land 1978
  • Sang og Leik Aschehougs musikkverk for grunnskolen 1980, 24s ISBN 9788203121661 ISBN 8203121667
  • Vær med og danse: utvalgt og tilrettelagt av Reidar Warme 1980
  • Folkedanser fra mange land, Aschehougs musikkverk 1982 ISBN 8203085857, 9788203085857
  • Nogle engelske dantzer med sinne thourer derudi (Johannes Bruun, Tønsberg 1777) utskrevet og med kommentarer av Reidar Warme, 1982[11]
  • Engelske dandse fra gamle norske dansebøker 1984
  • Hellas danser:11 danser for grupper og par utvalgt til skolebruk
  • Kolo-kolo: 11 sirkeldanser uten partnere utvalgt til skolebruk
  • Pardanser og litt til: danser for par, trio og grupper: utvalgt til skolebruk
  • 2-sang 26 duetter for jente- og guttestemmer Reidar Warme og Børre Ørbeck
  • Tauet – en venn for livet: øvelser for daglig vedlikehold av kroppen 1994
  • Folkedanser fra Europa- og litt til, Etnisk Forlag 1995
  • Dans og Leik: 60 danser og leiker for skole og fritid 1996
  • Engelske dandse, Etnisk Forlag 1996[12]
  • Flere folkedanser fra Europa 25 dansebeskrivelser med noter, 1997
  • Engelske dandse : fra gamle norske dansebøker : rekonstruert og språket tilpasset vår tid / av Reidar Warme 1997
  • Dansens Historie, en oversikt over dans i Europa fra de tidligste tider fem til vårt århundre, 226s, Etnisk Forlag 1996
  • Flaggets Historie, Etnisk Forlag 1998
  • Flere norske engelske danser 2000
  • Eggleker og Danser, Etnisk Forlag 2001
  • Flaggets Historie, rev. opplag Brynjar Landmark og Reidar Warme, 36s 2011 ISBN 978-82-303-1788-4

Referanser[rediger | rediger kilde]