Reidar Omang

Reidar Omang
Født		26. nov. 1897
Død		15. okt. 1964 (66 år)
Beskjeftigelse		Historiker, arkivar, bibliotekar
Embete		Riksarkivar (1961–1964)
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		St. Olavs Orden

Reidar Omang (født 26. november 1897 i Kristiania (ved Gamle Aker kirke), død 15. oktober 1964) var lærer, bibliotekar blant annet ved Det kongelige slott, sjef for arkivet i Utenriksdepartementet i en periode som også omfattet andre verdenskrig, og etterhvert Norges riksarkivar. Han var også forfatter og historiker.

Omang tok artium ved Skiens offentlige høgere almenskole i 1916. Han tok graden cand. mag. ved Universitetet i Oslo i 1924 og videre graden cand. philol. samme sted i 1930, med historie som hovedfag og geografi og engelsk som bifag.

Omang var lærer ved Kviteseid private middelskole fra 1918-1919. Han var så årsvikar ved Skien Gymnas fra 1919-1920. Fra 1923-1935 var han ansatt ved Universitetsbiblioteket. I deler av denne perioden (1928–1935) var han også sjef for Håndskriftsamlingen. I årene 1928 til 1945 var han bibliotekar ved Det kongelige slott.

Med stipend fra Universitetets jubileumsfond oppholdt han seg i 1932 og 1934 i Sverige for å drive forskningsarbeid i Riksarkivet og i håndskriftsamlingene i Kungl. Biblioteket, Nordiska Museet og Göteborgs Stadsbibliotek. Ved kgl. resolusjon av 4. september 1935 ble han utnevnt til sjef for Utenriksdepartementets arkiv (førstearkivar). Her bygde han opp et arkivsystem som ble brukt lenge i Utenrikstjenesten. Denne stillingen hadde han frem til 1960.

Krigsårene ble dramatiske år for Reidar Omang. 9. april 1940 ledet han evakuering fra Oslo av dokumenter fra UD-arkivet og bidro til å bringe dem i sikkerhet i Sverige. Han oppholdt seg først på Sälen i Dalarna noen uker og kom så til Stockholm. Herfra dro han i mai samme år til Tromsø hvor Regjeringen oppholdt seg. Da Kongen og Regjeringen forlot landet, reiste Omang tilbake til Stockholm, og ble der i vel et år. I august 1941 ankom han London med den nye flyruten som var opprettet fra Sverige, og arbeidet i det norske utenriksdepartementet der i resten av tiden frem til frigjøringen.

Etter krigen foretok Reidar Omang tallrike – og til dels langvarige – reiser til Sverige, Danmark, Tyskland (for studier av dokumentene vedrørende Norge 1905-1940 i Auswärtiges Amt), England og Frankrike. Han deltok i registreringen av arkivsaker vedrørende Norge i det svenske utenriksdepartement og det svenske riksarkiv samtidig med at det norske riksarkivet drev lignende arbeid.

I kgl. resolusjon av 19. februar 1960 ble Reidar Omang utnevnt til riksarkivar i det ledige embetet etter Asgaut Steinnes, som hadde tatt avskjed fra 1. januar 1960. Omang tiltrådte embetet 16. mars samme år og hadde dette vervet til sin død i 1964.

Reidar Omang var medlem av Det Norske Vitenskapsakademiet i Oslo fra 1957. Han var også ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

Omang var sønn av botanikeren Simen Oscar Fredrik Omang. Han var gift med Vigdis Havig Omang (f. Havig) (1904-1999) og fikk tre barn.

Verker

• (no) Publikasjoner av Reidar Omang i BIBSYS
• Fritzøe i slekten Treschows eie, 1835-1935
• Stattholder Carl Mörners brev til Carl Johan 1816-1818 (samforfatterskap med Sofie Aubert Lindbæk)
• Norsk utenrikstjeneste (I, Grunnleggende år; II, Stormfulle tider 1913-1928)
• Norges forhold til Sverige under krigen 1940-1945. I 1947-1950 redigerte Reidar Omang de tre "hvitbøker" med denne tittel, utgitt av Utenriksdepartementet
• Regjeringen og hjemmefronten, en aktstykkesamling, utgitt etter oppdrag fra Stortingets presidentskap
• Altmark-saken 1940, og Norge og stormaktene 1906-1914. I 1953 tok han initiativ til kildepublikasjonsrekken "Skrifter utgitt av Det Kongelige Utenriksdepartements arkiv", der disse to publikasjonene inngikk
• Stortinget og de utenrikske saker etter unionsoppløsningen (I verket "Det norske storting gjennom 150 år, Oslo 1964, bind 4")