Regnklegger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Regnklegger
Haematopota pseudolusitanica
Haematopota pseudolusitanica
Vitenskapelig(e)
navn
:
Haematopota
Meigen
Norsk(e) navn: regnklegger
Hører til: Tabaninae,
klegger,
lavere fluer
Antall arter: ca. 2 000 i verden
2 i Norge
Habitat: de fleste har larver i eller ved vann
Utbredelse: Hele verden
Delgrupper:
  • se tekst i artikkelen

Regnklegger (Haematopota) er en slekt i familien klegger. De er middelsstore fluer, som særlig utmerker seg ved at hunnene er blodsugere og enkelte arter kan være plagsomme for mennesker.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Regnklegger er middelsstore fluer, vanligvis mellom 5 og 10 millimeter lange. Kroppen er gjerne noe flattrykt, vanligvis lite hårete. Flere har parvise flekker på bakkroppen. Hodet er ganske stort og domineres av de store fasettøynene, samt den kraftige men ganske korte «snabelen» (munnen). Den har skarpe stikkeredskaper omgitt av en «hylse» (slire). Hos hunnen er fasettøyne adskilt med en pannestripe, mens de hos hannen møtes i pannen. Fasettøynene er ofte mønstret og er fargerike på grunn av lysbrytningen i fasettene. Punktøyne (ocelli) er mangler helt. Beina er middels lange og slanke. Vingene er marmorerte av et tett mønstret, gjerne litt sotfarget og med tydelige årer.

Larvene er mer eller mindre hvitaktige, pølseformede, beinløse uten noen tydelig hodekapsel. De består av 11 segmenter, og segmentgrensene er veldig tydelige. De fleste segmentene har vorteaktige utvokster. Hodeenden er tilspisset og munndelene stikker ut som et par små kroker. De kan strekke seg ut og trekke seg sammen ganske kraftig.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene lever i våt eller fuktig jord, som oftest nær vann, men de kan ha sine larver langt fra vann. Larveutviklingen for de fleste de av de nordiske artene tar normalt ett år, mens enkelte av de største artene trenger to år. Larvene er predatore (rovdyr) som fanger ulike slags bytte, særlig andre insektlarver.

De voksne insektene er meget gode og hurtige flyvere. De kan fly lange avstander og kan derfor påtreffes langt fra der de ble klekket. I motsetning til mange andre blodsugende insekter er kleggene mest aktive midt på dagen, gjerne i solskinn. De treffes vanligvis i nærheten av dyr, på enger, lysninger i skogen, langs veier og vassdrag. De kan opptre i et ganske stort antall.

Hunnene lever gjerne 2 til 3 uker som voksne, hannene trolig noe kortere. Hanner er fredelige og langt sjeldnere enn hunner, de oppsøker ikke mennesker eller dyr, siden de lever av nektar og pollen fra blomster.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

På grunn av dialektforskjeller kan det være andre navn på artene enn de offisielle, noe som kan gi en viss forvirring.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Chvála, M. og Jezek, J., 1997. Diptera Tabanidae, Horse Flies. I: Nilsson, A.N. (red.): The Aquatic Insects of North Europe 2: 295 309. Apollo Books, Stenstrup.
  • Lyneborg, Leif. 1960. Tovinger 2. Våbenfluer klæger m. fl. Danmarks Fauna nr. 66. G.E.C Gads forlag. København.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Haematopota – bilder, video eller lyd