Regjeringen Branting I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Regjeringen Branting I tiltrådte 10. mars 1920 og gikk av 27. oktober 1920.

Dette var den første sosialdemokratiske regjeringen, og var en minoritetsregjering med Hjalmar Branting som statsminister.

Ved valget 1920 gikk sosialdemokratene tilbake med 11 mandater, og i riksdagen var fortsatt det liberale partiet i vippeposisjon mellom sosialdemokratene og høyrepartiet. I påvente av valget 1921 ville ingen parti overta regjeringsmakten og kongen måtte tilsette en emetsmannsregjering, ledet av liberaleren Louis De Geer.


Forgjenger:
 Regjeringen Edén 
Sveriges regjering
Etterfølger:
 Regjeringen De Geer d.y.