Reformert kirke

Reformert kirke
Område	Københavns kommune
Plassering	Indre By
Byggeår	1689
	Arkitektur
Periode	barokkarkitektur
	Beliggenhet
	; Reformert kirke; 55°41′02″N 12°34′30″Ø

Reformert kirke er en kirkebygning i Gothersgade i København over for Rosenborg slott. Den første kirkebygningen ble oppført i 1689 på initiativ av dronning Charlotte Amalie til franske og tysk-nederlandske reformerte menigheter i København. Fra 1991 tilkom en koreansk, presbyteriansk menighet.^[1] Sammen med store deler av København, brant den første kirkebygningen ned i oktober 1728, men ble siden gjenoppført.

Kirkebygningen[rediger | rediger kilde]

Reformert kirke ble reist i nærheten av Nørrevold – etter tegninger av Hendrik Brokham^[2] – i hollandsk barokkstil i form av et høyt enkelthus i røde mursten på et rektangulært grunnplan. Fasaden er inndelt i pilastre med ovale blendinger under vinduene. Midtrisalitten avsluttes øverst med en trekantfonton hvori er innsatt et sandstensskjold med omgivende løver som vokter Christian V og Charlotte Amalies monogrammer. Det valmede taket med glasert taksten krones av en kobberkledt takrytter i to stokkverk.

Inventar[rediger | rediger kilde]

Bortsett fra enkelte, løse gjenstander, gikk det opprinnelige inventaret tapt i 1728. Planer viser dog at kirkerommet er en gjenspeiling av tidligere forhold. ^[3] Rommets dominerende element er Friderich Ehbisch' prekestol fra 1731 plassert på langveggen rett overfor hovedinngangen. Den hviler på en søyle formet som en palmestamme, nedenunder er anbrakt et nattverdbord. På de andre tre veggene ses omløpende gallerier. I tråd med reformerte tradisjoner, ses ingen avbildninger,^[4] kun planteornamentikk. Materialet er ubehandlet eketre, mens veggene er hvitkalkede.

Dronningestolen[rediger | rediger kilde]

Kirkerommet har lukkede stoler, dels på pulpituret ved siden av dronningestolen, dels nedenunder på gulvet. De er alle forsynt med glassvinduer. Over hovedinngangen ses den åttekantede dronninglosje i eketre med kapiteler, forgyllinger og en krone på det karnissformede taket. På fasadens midtfelt ses Charlotte Amalies kronede monogram omgitt av laurbær- og palmegrener. Inngang er fra det smale galleriet bak stolen.

Inni er stolen perlefarvet med forgylte lister og bekledt med gyldenlærstapeter. I taket ses et åttekantet maleri med syv, bevingede genier som bærer Charlotte Amalies kronede monogram og et bånd med hennes motto: Homo proponit, Deus disponit.^[5] Bildet stammer formentlig fra Københavns slott.^[3]

Orgelet[rediger | rediger kilde]

Orgelet, som opprinnelig også skal stamme fra Københavns slott, har en formentlig senere tilføyd orgelfasade,^[3] med Christian VI og Sophie Magdalenes speilmonogrammer øverst på flanketårnene. I det midtre tårnets toppstykke er innfelt en urskive. Orgelen (minus fasaden) ble siden ombygget av orgelbyggerfirmaet Daniel Köhne i 1878.^[5]

Kirkegården[rediger | rediger kilde]

Kirkegården har fra begynnelsen vært avgrenset av gatene Åbenrå, Rosenborggade og Gothersgade. Mot sydøst støter den opp til presteboligene. For å unngå stridigheter, ble kirkegården delt i to like store deler, således at den ene halvdel mot Nørrevold gikk til franskmennene, mens den anden mot presteboligene, gikk til de tysk-hollandske. Skillelinjen ble det brolagte området opp til kirkens hovedinngang. Den franske del av kirkegården har fremdeles synlige gravsteder, men ikke den tyske.

Bak kirkebygningen lå Urtegården, som var felleseie. Her ses blant andre sjøhelten Olfert Fischers familiegravsted samt gravsten for konditor Jacob Mini. På den franske ses blant andre den restaurerte gravstenen tilhørende urmakeren Urban Jürgensen.

Av kjente personer hvis gravsteder er forsvunnet, kan nevnes maleren Jacques d’Agar, stenhuggeren Andreas Gercken, billedhugger Didrick Gercken, billedhugger Louis-Augustin le Clerc, admiral Hans Heinrich Rømeling samt kunstkammerforvalter Lorenz Spengler.^[3] Det har også vært begravelser under kirkens gulv samt i krypten.