Recusant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Andel av engelske katolske recusanter i årene 1715–20

Recusant er et begrep som ble brukt for å beskrive de som etter reformasjonen i England ikke lot seg innordne i Den engelske kirke. I begynnelsen ble det brukt kun om katolikker, men etterhvert ble det også tatt i bruk om andre dissentere.

Fra det 16. til det 19. århundre risikerte recusanter å bli utsatt for sanksjoner, både sivilrettslig og strafferettslig. Lovene fantes fra Elizabeth Is til Georg IIIs regjeringstid, men ble ikke alltid håndhevet med samme intensitet.

Den første loven som omhandlet dissentere ble vedtatt i 1593 under Elizabeth I, under tittelen An Act for restraining Popish Recusants. Definisjonen på recusantene var de som «blir dømt for ikke å gå til en kirke, et kapell eller et vanlig bønnested for å høre gudstjenesten, men lar være å gjøre dette i strid med lover og statutter». Ytterligere lover ble vedtatt under Jakob I og Karl I.

De fleste av lovene ble fjernet av Georg IV, flere av dem allerede mens han var prinsregent. Ikke-katolske dissentere ble unntatt fra lovene noe tidligere. Fra Karl IIs tid sluttet man å kalle dem recusanter, og gikk over til å bruke begrepet non-conformists (tilsvarende det norske «dissentere»), Katolikker fikk full toleranse fra 1829, med unntak av at en katolikk ikke kan sitte på tronen eller være gift med den britiske monarken.

Begrepet brukes i dag om et svært lite antall engelske katolikker som nedstammer direkte fra en av de opprinnelige recusantslekter og hvor båndet til Den katolske kirke aldri har vært brutt. Den mest fremtredende recusantslekten er hertugene av Norfolks slekt, Howard (eller Fitzalan-Howard). Acton-slekten (eller Acton-Dalberg) er også svært kjent. Blant andre slekter finner man Ainscough, Throckmorton, Cary-Elwes eller Elwes, Berkeley (fra Spetchley), Weld, Weld-Blundell (eller Weld Blundell), Ward, Holman, Fitzherbert (fra Swynnerton), Fitzherbert-Brockholes, De Trafford (eller de Trafford), Stourton, Vavasour, Clifford (fra Chudleigh), Bedingfeld, Petre (noen grener), Scarisbrick (noen grener), Talbot, Hornyold, Towneley og Stonor, samt noen grener av slekter med mer vanlige etternavn som Pope, Payne, Wilson, Young, Simpson, Blount, Turner med flere. I Wales er det også noen slekter, blant annet Herbert fra Treowen og Vaughan fra Courtfield; kardinal Herbert Vaughan var fra sistnevnte slekt.

Enkelte andre slekter som lenge var recusanter har siden konvertert til anglikanismen. Dette inkluderer jarlene av Shrewsbury og visegrevene Gage, samt Gifford-slekten fra Chillington.

Det er også noen britiske sedevakantister som benytter begrepet om seg selv.