Raymond Edward Brown

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Pater Raymond Edward Brown (22. mai, 19288. august, 1998), var en amerikansk romersk-katolsk prest og bibelforsker. Brown er mest kjent for sitt arbeid med Johannesskriftene, Jesu fødsels- og barnefortellinger og Jesu lidelseshistorie.

Liv[rediger | rediger kilde]

Brown ble født i New York, og var sønn av Robert H. Brown og Loretta Brown. Han studerte ved the Catholic University of America hvor han oppnådde graden Bachelor of Arts i 1948 og Master of Arts i 1949. I 1951 gikk han inn den ordensfellesskapet Saint-Sulpice etter en å ha mottatt en bachelor i hellig teologi fra St Marys seminar og universitet. I 1953 ble han ordinert som prest i bispedømmet St. Augustine, Florida.

Han ble utnevnt i 1972 og i 1996 til medlem i den pavelige Bibelkommisjon, som gir råd til paven vedrørende spørsmål om knyttet til åpenbaringsvitnesbyrdet. Han var også professor emeritus ved det protestantiske Union Theological Seminary i New York, hvor han underviste i 23 år. Han innehadde det prestisjefylte Auburnprofessoratet ved Union.

Raymond Brown var også president i Catholic Biblical Association, Society of Biblical Literature (1976-7) og Society of New Testament Studies (1986-7). Han var også prest i bispedømmet Baltimore, Maryland.

Han ble ansett for å være en av USAs fremste bibelforskere, og mottok hele 24 utnevnelser til æresdoktorater av forskjellige universitet i USA og i Europa.[1] Mange av utnevnelsene fra fra protestantiske læresteder.

Brown døde på St. Patrick's Seminary i Menlo Park, California. Kardinal Roger Mahony, Los Angeles, omtalte ham som «den ypperste og velrenommerte katolske bibelforsker som USA noensinne har fostret», «hvis død er «et stort tap for kirken».[1]

Forskning[rediger | rediger kilde]

Nytestamentlig kristologi[rediger | rediger kilde]

I en detaljert artikkel fra 1965 som het «Kaller Det nye testamentet Jesus for Gud?» i tidsskriftet Theological Studies (26, 1965 ss. 545-73) undersøkte Brown om Jesus blir omtalt som «Gud» i Det nye testamente.[2] Brown konkluderte med at «Selv det fjerde evangeliums Jesus sier aldri at han er Gud» og «det er ingen grunn til å tro at Jesus ble kalt Gud i de tidligste deler av den nytestamentlige tradisjon». Han hevdet at «Etterhvert, i utviklingen av den kristne lære, ble Gud forstått som en bredt begrep. Det ble tydelig at Gud hadde åpenbart så mye av seg selv i Jesus at Gud måtte inkludere både far og sønn».

Tredve år senere behandlet Brown saken påny i en innføringsbok i nytestamentlig kristologi, et standarverk innenfor fagfeltet, og skriver at «i tre tilfeller i Det nye testamente [Heb 1,8-9, Joh 1,1; 20,28] er det tydelig nok, og i fem tilfeller med sannsynlighet, at Jesus omtales som Gud». Brown ser på denne omtalen som en naturlig utvikling av de første kristnes omtale av Jesus som «Herren» (gr. kyrios).[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b The Wanderer: Traditional Catholic Scholars Long Opposed Fr. Brown's Theories, Catholic Culture, Henry V. King, 1998.
  2. ^ "Does the New Testament call Jesus God?" in Theological Studies, 26, (1965) p. 545-73
  3. ^ An Introduction to New Testament Christology, p. 189

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Brown skrev totalt 25 bøker innen for bibelvitenskap og noen av dem er:

  • The Sensus Plenior of Sacred Scripture, Baltimore: St. Mary's University, 1955: En del av Doktorgrad i Hellig teologi (avhandling).
  • Birth of the Messiah 1998
  • Death of the Messiah
  • The Community of the Beloved Disciple, New York: Paulist Press, 1979
  • The Gospel According to John (Bind I&II, Anchor Bible), 1966 and 1970
  • An Introduction to the New Testament, 1996

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]