Ray (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ray
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår2004
Prod.landUSA
Lengde152 min.
Språkengelsk
Bak kamera
RegiTaylor Hackford
ProdusentHoward Baldwin
Karen Elise Baldwin
Stuart Benjamin
Taylor Hackford
ManusforfatterJames L. White
MusikkCraig Armstrong
Ray Charles
Foran kamera
MedvirkendeJamie Foxx
Kerry Washington
Regina King
Clifton Powell
Prod.selskapAnvil Films
Baldwin Entertainment
Bristol Bay Productions
Eksterne lenker

Ray er en amerikansk biografisk film fra 2004 som omhandler musikeren Ray Charles liv og musikken hans.

Handlingsreferat[rediger | rediger kilde]

I 1948 går den blinde Ray Charles Robinson på en buss i Nord-Florida. Ray lyver til buss-sjåføren om at han mistet synet ved Omaha Beach i 1944 under krigen for å få en gratis tur. Han reiser til Seattle hvor han bruker sitt talent for piano for å få en jobb ved en nattklubb. Klubbens eier begynner å utnytte Ray, krever seksuelle tjenester fra ham, og kontrollerer pengene og karrieren hans. Etter å ha oppdaget at han blir løyet for og stjålet fra, forlater Ray jobben i avsky. I 1950 slutter Ray seg til et country-band som får ham til å bruke solbriller for å skjule hans skadde øyne for publikum. De reiser på turné, og Ray blir introdusert for heroin.

Han lider også av traumatiske tilbakeblikk fra barndommen. Den eldste av de to brødrene, Ray, blir oppdratt av en alenemor, Aretha Robinson. Familien er veldig fattige, men unge Ray finner trøst i musikken. Han lærer å spille piano i en lokal butikk. I en alder av fem år leker Ray med sin yngre bror George, når George glir i morens badekar og drukner. Ray føler enorm skyld for brorens død, og begynner å utvikle synsproblemer etterpå. Moren lærer ham å være uavhengig til tross for hans tilstand. Men hun sender Ray til en skole for døve og blinde, gråtende da hennes eneste gjenværende sønn går om bord på en buss og forsvinner. Ray blir mer populær med musikken sin, og blir oppdaget av plateselskapet Atlantic Records. Han møter Della Bea, blir forelsket og gifter seg. Senere møter han Mary Anne Fisher, en annen sanger som slår seg sammen med Ray. Når Della Bea oppdager Rays narkotika, krever hun at han slutter å bruke det. Ray nekter, og forlater en gravid Della Bea. Ray begynner en affære med Mary Anne.

I løpet av 1960-tallet blir Ray mer og mer populær. Når han skal spille konsert i Atlanta møter han protester for borgerrettigheter. Ray ønsker ikke å spille hvis de mørkhudede konsert-gåerne blir nødt til å sitte på balkongen langt unna. Ray ender med å bli utestengt fra hele delstaten Georgia. På 1970-tallet skal Ray til Canada til en konsert. Men når han går av flyet blir han arrestert for besittelse av heroin, konserten hans blir kansellert, og de kanadiske myndighetene deporterer Ray tilbake til USA. Ray dømmes til å delta på en behandlingsklinikk. Samtidig dør kjæresten Margie av en overdose narkotika.

En natt har Ray mareritt hvor han opplever en samtale med sin døde mor. Ray forsøker å beklage sin egen oppførsel, men moren hans vil ikke høre på ham. Så dukker lillebroren George opp i drømmen hans, og forteller at han ikke skylder på ham for hans død. I 1979 forlater Ray narkotika for godt, og han mottar det han mener er hans aller største prestasjon: Delstaten Georgia beklager offisielt til Ray og gjør en av sangene hans til den offisielle statssangen deres. Ray, Della og deres tre nå voksne sønner får applaus etter at Ray fremfører sangen sin for et live publikum.

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til:
Ray