Rasmus Rasmussen Rosenlund
| Rasmus Rasmussen Rosenlund | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. okt. 1884 | ||
| Død | 10. mai 1955 (70 år) | ||
| Beskjeftigelse | Misjonær | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Rasmus Rasmussen Rosenlund (født 19. oktober 1884, død 10. mai 1955 i Danmark) var en dansk misjonær og førstesekretær for Santalmisjonens arbeid i India. (The Santal Mission of the Northern Churches) som hadde blitt grunnlagt av Lars Olsen Skrefsrud allerede i 1867. Han ankom til India i 1910 og arbeidet i Benagaria, Chondorpura, Kaerabani og Dumka i den delstaten som nå kalles Jharkhand i Nordøst-India.
Etter at Paul Olaf Bodding ble tvunget til trekke seg som misjonens førstesekretær i 1923 ble Rasmus R. Rosenlund valgt av misjonærkomiteen i en konferanse avholdt i Dumka samme år. Etter Skrefsuds død hadde Bodding etterspurt et mer demokratisk styre av misjonen. Etter overtakelsen som førstesekretær ønsket Rosenlund å overføre stadig flere oppgaver til komiteen. Misjonærkonferansesystemet ble på den måten styrket.
Fra ca. 1929 til ca. 1939 kom det hele 44 nye misjonærer til misjonsfeltene i Santhal Parganas og Assam. Misjonsstasjonenes periode hadde i denne perioden sin blomstringstid. Tidligere hadde Benagaria vært sentrum for misjonen, men nå ble de nye misjonsstasjonene sentrum for hver sine områder. «Hver eneste misjonsstasjon ble et Benagaria», skriver Olav Hodne i The seed bore fruit.
"Selfsupport" burde ifølge enkelte misjonærer gå forut for selvstyre – og mange misjonærer ivret for etableringen av en selvstendig santalkirke. Rosenlund var imidlertid ikke talsmann for å tvinge menighetsansvaret over på det lokale stammefolket, han ønsket en forsiktigere vei: Kirken kunne ikke bli selvstendig før den var "åndelig moden", hevdet han.
Rosenlund hadde vært talsmann for et tett samarbeid mellom Santalmisjonens hjemmearbeid i Norden og ytremisjonen. Da andre verdenskrig brøt ut ble imidlertid forbindelsen mellom misjonærene i India og hjemmemisjonen brutt. Mange misjonærbarn i Norge hadde på grunn av den politiske og militære situasjonen ikke mulighet til å møte sine foreldre før etter krigens slutt i 1945 (blant dem Elisabeth Dørdal).
Santalmenighetene hadde kraftig vekst i Rosenlunds ledertid.
- I 1921: 16 844 kirkemedlemmer
- I 1940: 26 014 kirkemedlemmer
Etter krigen ble Chondorpura teologiske seminar gjenåpnet med navnet "Santhal theological Seminary"
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Religioner i Missionslandene og deres forhold til Kristendommen : fire Foredrag holdt paa Nyborg Strand ved Sommerskolen for Missionsstudium i August 1919, Hovedkommission hos Lohse, København 1919
- Fra Santalistan : missionsstudiebog Rosenlund, København 1920
- Veiledning ved studiet av R. Rosenlund: Fra Santalistan Høgh, Den Nordiske Santalmission 1920
- Hor-ror reak' beakoron, Benagaria 1949
- Colon-Siknat (Christian ethics), Benagaria 1957
- Patiau-Siknat : (Christian doctrine), Benagaria 1957-1962
- Girja-Itihas : (The church in perspective), Benagaria 1958-1964
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Olav Hodne. The seed bore fruit, Christ's Diciples' Media, Calcutta, India 1967.
| Forgjenger: Paul Olaf Bodding |
Førstesekretær for The Santal Mission of the Northern Churches |
Etterfølger: Johannes Gausdal |