Rasmus Reinvang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rasmus Reinvang
Født9. juni 1970Rediger på Wikidata (53 år)
Sandvika
BeskjeftigelseReligionshistoriker, politiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo (akademisk grad: Magister, studieretning: religionshistorie)
PartiMiljøpartiet De Grønne
NasjonalitetNorge

Rasmus Reinvang (født 1970) er en tidligere politiker for Miljøpartiet De Grønne (MDG) og har bidratt til fagbøker om miljø- og bærekraft samt indisk religionshistorie. Reinvang var byråd for byutvikling i Oslo i 2021[1] i byrådet til Raymond Johansen, og hadde verv for MDG i Oslo i perioden 2013-2023.

Utdanning og yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Reinvang har en master i ledelse fra Handelshøyskolen BI med fokus på organisasjonspsykologi, økonomi og bærekraft i byggenæringen, samt en en magistergrad i kulturstudier ved Universitetet i Oslo.[2]

Reinvang er tilknyttet Sopra Steria Footprint, og var politiker for MDG i byrådet til Raymond Johansen i perioden 2015-2022. Han var partner i konsulentselskapet Vista Analyse 2012-2015[3], og jobbet i konsulentselskapet Econ Pöyry i perioden 2010-2012.

Han har vært tiknyttet WWF med fokus på fornybar energi og klima- og miljøpolitikk.

Reinvang har hatt undervisningsstillinger ved Universitetet i Gdańsk i Polen ved Københavns Universitet.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Reinvang har bidratt til flere fagbøker, herunder:

  • Wayne Wisser (2014): Disrupting the Future: Great Ideas for Creating a Much Better World.
  • Jørgen Randers (2012): A Global Forecast for the Next Forty Years[4], Chelsea Green Publishing.
  • Haakon Vennemo et. al. (2012): Using Strategic Environmental Assessments and Cost-Benefit Analysis in China, China Environmental Press. (På kinesisk).
  • Haakon Vennemo et al. (2012): Air Pollution Policy: The case of the NEC directive, China Environmental Press. (På kinesisk.)
  • Gunnar Neegaard (red) (2006): Logos og Dharma: Religioner, livssyn og etikk, Fagbokforlaget.
  • Rasmus Reinvang (red.) (2005): Shiva, endeliktets gud (2005), i serien Verdens Hellige Skrifter.
  • Knut Jacobsen (red.) (2004): Yoga, i serien Verdens Hellige Skrifter
  • Torkel Brekke (red. (2001): Buddhas fortellinger, i serien Verdens Hellige Skrifter

Referanser[rediger | rediger kilde]