Randøya fort

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Randøya fort
LandNorge
StedKristiansand
FormålKystfort
Kart
Kart
Randøya fort
58°06′04″N 8°07′00″Ø

Randøya fort (tysk: Marine Artillerie Batterie 1./502 Randöen) er et nedlagt kystartillerifort beliggende på Østre Randøya ca. 13 km sørøst for Kristiansand, rett innenfor Grønningen fyr. Anlegget ble bygd av tyskerne under okkupasjonen av Norge og overtatt av det norske forsvaret etter krigen. Det ble nedlagt på slutten av 1990-tallet. Øya er også et friluftsområde med bl.a. badestrand for familier på vestsiden av øya. Fortsområdet er ganske stort, og det er gode muligheter for fotturer og utforskning av gamle militære installasjoner.

Historie[rediger | rediger kilde]

De eldste planene for befestninger på Østre Randøya er fra 1891, men bare kartleggingen av området var knapt ferdig våren 1940. Det var tyskerne som satte opp de første kanonene her i april 1941. Kanonene var hentet fra Odderøya.

De tre 15 cm kanonene som tyskerne satte opp i 1941, tok de ned igjen i 1944 og sendte ut av landet. I august 1947 uttalte "Unnebergutvalget" at: "Et anlegg på Randøya er helt nødvendig for sperring av hovedløpet. Et manglende anlegg her ville ellers gjøre forsvaret illusorisk". Kaliber 15 cm var det egentlige behov, men dessverre var kaliberet ikke tilgjengelig. Som en erstatning monterte man midlertidig et 10,5 cm batteri, som sto ferdig i april 1949.

I 1951 begynte man monteringen av kanonene som skulle bli stående helt fram til fortet ble nedlagt mot slutten av 1990-tallet. Monteringen var ferdig i 1953.

Siste skyting fra batteriet foregikk den 19. juni 1999.

Våpen- og ildledningssystem[rediger | rediger kilde]

Tre 15 cm Armstrong-kanoner ble flyttet til Randøya fra Odderøya fort i 1941. Disse ble tatt ned i 1944 og sendt ut av landet.

I 1949 ble man ferdig med en midlertidig montering av et 10,5 cm batteri.

Fire nye 12,7 cm SKC 34-kanoner produsert sommeren 1943 på Skodafabrikkene i Tsjekkoslovakia ble montert i perioden 1951-1953. Disse ble stående til fortet ble utfaset.

Fra ildledningssentralen kunne batterisjefen lede batteriets ildgivning mot fiendtlige skip. Midtkonsollen gav ham oversikt, og ved hjelp av de to konsollene på hver side av dette, hadde han muligheter til å gi data til kanonene ved hjelp av radar, optiske instrumenter, laser mm. Som siste utvei kunne ilden ledes direkte fra den enkelte kanon.

Kanonposten helt nord mot Randesund besto av to 40 mm L 60 luftvernkanoner. Disse skulle hindre mindre fartøyer i å passere gjennom Stanggapet.

Oppgave[rediger | rediger kilde]

Fortets formål var å sammen med Lakseviga fort på Flekkerøy beskytte byen mot bomberegnet som kom over Kvadraturen under Angrepet på Norge i 1940 , ved å ha fortene lengre ute i fjorden kunne man også nekte fiendtlig bevegelse inn Østergabet samtidig som Belteviga fort og et fjernstyrt minefelt sperret Vestergabet som gjorde det svært utfordrende for potensielle fiender å ta byen.

Sammen med Randøya fort var det også lagt opp til i hemmelige beredskapsplaner at fergen MS «Christian IV» skulle legge miner mellom Oksøy fyr og Grønningen fyr

Kapasiteter og omgivelser[rediger | rediger kilde]

Ved overtakelsen i 1945 besto bebyggelsen av 13 forlegningsbrakker og 14 andre bygninger. En del av disse bygningene er fortsatt intakte og blir brukt av HiA og skolene i Randesund, samt en del ideelle organisasjoner. Et fellestrekk for hele bygningsmassen var mangel på isolering for vinterforhold. Det fantes vedovner på alle forlegnings- og oppholdsrom. Elektrisk oppvarming forekom sjelden, men et unntak var sanitetsbrakka. Hver brakke hadde innlagt vann til et felles vaskerom, men varmtvann forekom bare noen få steder.

Forlegningsbunkeren med utkikkspalte ligger mellom kanonene.

Mot slutten av 1950-tallet fikk kanon I, II, og III en bedre overdekning i form av et splintsikkert skjold. Over dette la man et dekke av plastmateriale for å bedre kamuflasjen. Kanon IV sto i en åpen stilling.

Det finnes et tunnelsystem inne i fjellet, 2-300 meter langt. Den innerste delen ble brukt til sambandssenter, operasjonsrom og ildledningssentral. Operasjonsrommet var delt inn i sjøfrontdel, luftvern- og nærforsvarsdel og i et rom ved siden av var ildledningssentralen. Fra dette senteret ledet man fortets forskjellige stridsmidler.

En 60 cm lyskaster var plassert litt lenger ut i fjorden.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]