Rana-dynastiet
.jpg)
Rana-dynastiet satt som statsministre i Nepal i over 100 år. Grenen Rana Shamsher var eneveldige, arvelige herskere fra 1885 til 1951. I denne perioden var kongene i landet fratatt politisk makt, og Rana-familien hersket gjennom å gjøre statsministertittelen arvelig (Nepal brukte formelt den engelske tittelen prime minister).
Jang Bahadur Rana 1846–1877[rediger | rediger kilde]
Grunnleggere av dynastiet var Jang Bahadur Rana og hans yngre bror, Dir Shamsher.
Jang, som opprinnelig hadde familienavnet Kunwar, var en ung offiser som i 1845 og 1846 ble innblandet i intriger rundt kongehuset. i 1846 gjennomførte han en massakre av kongelige som førte til at dronning Raya Lakshimi utnevnte ham til statsminister. Jang kastet 6 000 familiemedlemmer, og andre knyttet til de massakrerte, ut av landet og satte inn sin egen familie og sine tilhengere isteden. Deretter angrep han dronningens tilhengere og fikk henne forvist. i 1847 avsatte han kong Rajendra og innsatte hans sønn kong Surendra, som var fullstendig under Jangs kontroll.
Fra 1849 sikret Jang seg et kongelig dekret som erklærte at hans familie var av samme kaste som kongefamilien Han, og hans nærmeste familie begynte å gifte seg inn med det kongelige Shah-dynastiet. I 1858 ga kongen ham æresnavnet Rana.
Jang besøkte London i 1850 og støttet England under oppstanden i India i 1857. Han søkte et godt forhold til England, men ville samtidig unngå at England fikk for stor makt inne i Nepal.
Trolig var hans opprinnelige ønske å ta over tronen for sin slekt. Men ettersom England ikke ville godta et formelt kongeskifte, fortsatte han å herske gjennom statsministerembedet isteden.
Jang døde under en jaktekspedisjon i 1877. Hans bror Ranoddip Singh ble statsminister.
Shamshir Rana-autokratiet 1885 til 1951[rediger | rediger kilde]
En komplisert og brutal maktkamp mellom Jangs brødre og sønner endte med at hans yngre brors Dir Shamshers eldste sønn Bir Shamsher gjorde et blodig kupp i 1885, drepte Ranoddip, og tok makten for Shamsher Rana-familien i de neste 66 årene. Makthavere var 5 av Dir Shamsers sønner og 2 av hans barnebarn.
Ranaenes herredømme var diktatorisk og preget av et sterkt behov for å ha et godt forhold til den dominerende kolonimakta på det indiske subkontinent, Storbritannia. Innenrikspolitisk prøvde de seg med forsiktige og noen ganger rent kosmetiske reformer, der det var viktig å verken true den føydale samfunnsordenen eller deres eget autokratiske styre. Derfor lukket de landet for utenlandsk innflytelse, og kunne slå hardt ned på tilsynelatende uskyldige saker som forslag om å opprette et folkebibliotek.
Nasjonalt, religiøst og kastemessig fortsatte de linjen fra Shah-dynastiet. Som grunnlag for statens ideologi propaganderte de historien til Gorkha, hinduisme og kastevesenet. De forsøkte å forme en nepalsk nasjonalfølelse rundt sin egen etniske bakgrunn og sitt eget språk, gorkhali, som de omdøpte til nepalsk og gjorde til eneste legale språk i landet. Det var Rana-dynastiet som på 1930-tallet offisielt begynte å kalle landet Nepal (tidligere et navn på Katmandu-dalen, og knyttet til dens dominerende nasjonalitet nevarene), mens kongedømmets offisielle navn fra Shah-dynastiet hadde tatt makten, hadde vært Gorkha.
Maktkamper i Rana-dynastiet[rediger | rediger kilde]
Rana-familien fungerte i praksis som et slags kongehus med statsminister-navn. Men statsministertittelen gikk ikke i arv direkte fra far til sønn, som i tradisjonelle kongehus. Hver enkelt statsminister jobbet hardt med å skaffe rikdom til seg og sin familie mens han hadde jobben, for han kunne ikke være sikker på at hans egne sønner fulgte etter ham. Dette gjorde at Rana-statsministrene ble ansett for å være grådigere og mer parasittiske enn mange konger når det gjaldt å plyndre staten til egen fordel.
Harde indre maktkamper om arvefølgen i Rana-familien preget hele perioden. Rana-familiens mulige arvinger til statsministerposten ble delt opp i tre lister, de såkalte A- , B- og C- listene, blant annet ut fra hvor høy kaste moren hadde. Sønner som sto på B- og særlig på C-listen skulle derfor ikke ha noen sjanse til å gå helt til topps. I praksis sloss forskjellige grener av familien både om plasseringene på listene og betydningen av dem.
Disse maktkampene, de store samfunnsforandringene i Nepal, og frigjøringen av India etter den andre verdenskrig, var med på å undergrave Rana-dynastiets herredømme. Dette førte til slutt til at også en fløy av rike, misfornøyde Rana-er slutta seg til det illegale Nepals Kongressparti, og deltok i det væpnede opprøret som gjorde slutt på Rana-familiens regjeringsmakt i 1951.
Dette førte til at opposisjonelle i 1951 kunne gjeninsette kong Tribhuvan av Shah-dynastiet som den virkelige makthaveren i 1951, og styrte Rana-dynastiet.
Yog Maya ledet forøvrig fra 1939 av en folkelig og ikke-voldelig bevegelse for større rettferdighet, som kulminerte med masseselvmord ved drukning i 1946, uten at den gjorde inntrykk på herskerne.
Arven etter Rana-dynastiet[rediger | rediger kilde]
De opposisjonelle, som også hadde omfattet en framvoksende radikal bevegelse, hadde store forventninger om at dette skulle føre til modernisering og demokrati.
Men Shah-dynastiet fortsatte, etter at det hadde fått makten, på en rekke måter Ranaenes politikk. Shah-kongehuset var også sterkt inngiftet med rike familier fra Rana-dynastiet. Det bidro til at hinduistiske autoritære og konservative politiske krefter konsoliderte seg i monarkistiske bevegelser rundt kongehuset.
Tross flere perioder med folkeopprør og reformer er Nepal i 2006 fortsatt på mange områder sterkt preget av tradisjonelle og reaksjonære levninger fra Rana-dynastiet.
Statsministre fra Rana-dynastiet[rediger | rediger kilde]
Før statsministerposten ble gjort arvelig, 1846 til 1885[rediger | rediger kilde]
- Jang Bahadur Rana (1845–1877)
- Randdip Singh (1877–1885)
Rana Shamsher-autokratiet 1885 til 1951[rediger | rediger kilde]
- Bir Shamsher (1885–1901)
- Dev Shamsher (1901)
- Chanda Shamsher (1901–1929)
- Juddah Shamsher (1932–1945)
- Padma Shamsher (1945–1948)
- Mohan Shamsher (1948–1951)
- Giovanni Rana