Ram (album)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ram
Format Vinyl og CD
Artist, band Paul &
Linda McCartney
Utgitt 28. mai 1971
Innspilt januar–mai 1971
Sjanger Rock
Lengde 43.11
Plateselskap Apple Records/EMI
Produsent(er) Paul og Linda McCartney
Anmeldelse(r)
Paul &
Linda McCartneys kronologi
McCartney
(1971)
Ram
()
Wild Life
(1971)

Ram er Paul McCartneys andre soloplate etter bruddet med The Beatles. Plata er kreditert til Paul & Linda McCartney og er den eneste plata som ble utgitt med dette artistnavnet.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter suksessen med hans første plate McCartney tidligere det året, bestemte Paul og Linda seg for å dra til New York høsten 1970 for å spille inn sitt neste album. I motsetning til forrige plate, hvor McCartney spiller alle instrumentene, ble det bestemt at denne skulle spilles av Paul og Linda, backet av profesjonelle studiomusikere. Denny Seiwell som senere skulle bli Wings' første trommeslager, sto for trommespillet på plata, mens blant annet Dave Spinozza og Hugh McCracken spilte gitar.

Innspillingene i studio var svært produktive og i tillegg til sangene som havnet på albumet, ble også sanger som «Another Day», en enkeltstående singel fra 1971, «Dear Friend» fra albumet Wild Life fra 1971 og Little Lamb Dragonfly og «Get on the Right Thing» fra Wingsplata Red Rose Speedway fra 1973, spilt inn under disse innspillingene. McCartney hadde etter den hjemmesnekrede solodebuten store forventninger til den nye plata, men han skulle vise seg å bli en smule overrasket.

Utgivelse[rediger | rediger kilde]

Da Ram kom ut 28. mai 1971 ble den møtt av et ikke overbegeistret kritikerkorps. De likte ikke det de hørte og ga McCartney slakt. Dette kom som et sjokk for McCartney som selv hadde den oppfatning at han hadde lagd et meget bra album. På tross av kritikerslakten virket det ut som publikum støttet McCartney i hans syn på plata. Ram solgte til toppen av albumlistene i England og til nummer to i USA. I USA holdt plata seg på topp 10-listen i hele fem måneder og solgte til platina. Dette var et stort plaster på såret for McCartney.

Singelslippene fra Ram var forskjellige fra land til land. I England ble avslutningslåta «The Back Seat of My Car» valgt som singel. Det var ikke et godt valg da den endte sin ferd med en 39. plass som høyeste notering. I USA derimot var det den ambisiøse «Uncle Albert/Admiral Halsey» som ble radioagn. Dette var, i motsetning til valget i England, en strålende suksess. Sangen ble en listetopper og sørget for McCartneys første nummer en singel etter The Beatles. I deler av Europa, inkludert i Norge, ble rockeren «Eat At Home» utgitt som singel. I Norge solgte den til en 8. plass på singellistene.

Tvisten rundt bruddet til Beatles var i fyr og flamme på denne tiden, og det gikk ikke ubevitnet hen på Ram. John Lennon oppfattet sangene «Too Many People», «The Back Seat of My Car» og «Dear Boy» for å handle om ham og hans kone Yoko Ono. Når det gjelder «Too Many People» kan det virke som han hadde rett med tanke på at McCartney selv aldri har nektet for disse påstandene. Når det gjelder de to andre sangene har dette blitt avkreftet. Faktisk handler «Dear Boy» om eksmannen til hans kone Linda hvor han synger om at han ikke visste hva han hadde da han var gift med henne og at ting aldri ville bli det samme uten henne. John Lennon svarte McCartney på sitt album Imagine fra samme år hvor han synger meget direkte og nedsettende om McCartney og hans musikk i sangen «How Do You Sleep?».

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Ettermælet til plata er likevel et helt annet enn det som var tilfellet rundt utgivelselsdatoen. Det finnes teorier som sier at McCartney fikk en ufortjent behandling av kritikerne grunnet hans offentliggjøring av hans brudd med The Beatles. Han var den som kritikerne gjort til syndebukk. Ram anses i dag som en av hans beste soloplater, både av den gjennomsnittlige publikummer og kritikere.

I 1977 kom albumet Thrillington av artisten Percy «Thrills» Thrillington. Albumet besto av orkestrale versjoner av samtlige sanger fra Ram. Selv om mange lenge hadde mistanker om det, ble det først i 1989 avslørt at Percy Thrillington var et pseudonym Paul McCartney hadde benyttet.

Sporliste[rediger | rediger kilde]

  1. «Too Many People» (McCartney)
  2. «3 Legs» (McCartney)
  3. «Ram On» (McCartney)
  4. «Dear Boy» (Paul & Linda McCartney)
  5. «Uncle Albert/Admiral Halsey»(Paul & Linda McCartney)
  6. «Smile Away» (McCartney)
  7. «Heart of the Country» (Paul & Linda McCartney)
  8. «Monkberry Moon Delight» (Paul & Linda McCartney)
  9. «Eat At Home» (Paul & Linda McCartney)
  10. «Long Haired Lady» (Paul & Linda McCartney)
  11. «Ram On» (McCartney)
  12. «The Back Seat of My Car» (McCartney)

Personell[rediger | rediger kilde]