Ralph Kirkpatrick

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ralph Kirkpatrick (født 10. juni 1911 i Leominster, Massachusetts; død 13. april 1984 i Guilford, Connecticut) var en amerikansk cembalist.

Liv[rediger | rediger kilde]

Kirkpatrick studerte klaver og notasjon ved Harvard til 1931, deretter hos Nadia Boulanger og Wanda Landowska i Paris, hos Arnold Dolmetsch i Haslemere, hos Heinz Tiessen i Berlin og hos Günther Ramin i Leipzig.

I årene 1933 og 1934 underviste Kirkpatrick ved Mozarteum i Salzburg. I 1937 gjorde et stipend ham i stand til å foreta en omfattende og musikkvitenskapelig sett ambisjonsrik reise gjennom hele Europa, der han også fikk anledning til å studere gamle musikkinststrumenter. I 1940 underviste Kirkpatrick ved Yale University i USA, og gav der ut en ny verkfortegnelse over Domenico Scarlattis oevre som avløste den foreldede katalogen til Alessandro Longo.

Foruten å spille kammermusikk, beskjeftiget Kirkpatrick seg med moderne musikk, eksempelvis Quincy Porters konsert for cembalo og orkester (1960), Darius Milhauds sonate for fiolin og cembalo (1960) og Elliott Carters dobbeltkonsert for cembalo, klaver og kammerorkester (1961), som Carter dediserte Kirkpatrick.

Kirkpatrick ble kjent for sine cembaloinnspillinger av Domenico Scarlatti og Johann Sebastian Bachs musikk. I tillegg til cembalo spilte han inn musikk på klavikord, f.eks. Bachs to- og trestemte invensjoner og Das Wohltemperierte Klavier, dessuten også på hammerklaver, spesielt verk av Mozart.

Asteroiden 9902 Kirkpatrick har fått navn etter Ralph Kirkpatrick.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kirkpatrick, Ralph (1953). Domenico Scarlatti. Princeton University Press. ISBN 0-691-02708-0. 
  • Domenico Scarlatti. Sixty Sonatas, New York, G. Schirmer, 1953. Forord av Ralph Kirkpatrick.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]