Ralph Kirkpatrick

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ralph Kirkpatrick (født 10. juni 1911 i Leominster, Massachusetts; død 13. april 1984 i Guilford, Connecticut) var en amerikansk cembalist.

Liv[rediger | rediger kilde]

Kirkpatrick studerte klaver og notasjon ved Harvard til 1931, deretter hos Nadia Boulanger og Wanda Landowska i Paris, hos Arnold Dolmetsch i Haslemere, hos Heinz Tiessen i Berlin og hos Günther Ramin i Leipzig.

I årene 1933 og 1934 underviste han ved Mozarteum i Salzburg. I 1937 gjorde et stipend ham i stand til å foreta en omfattende og musikkvitenskapelig sett ambisjonsrik reise gjennom hele Europa, der han også fikk anledning til å studere gamle musikkinststrumenter.

I 1940 underviste Kirkpatrick ved Yale University i USA, og gav der ut en ny fortegnelse over Domenico Scarlattis som avløste den foreldede katalogen til Alessandro Longo.

Foruten å spille kammermusikk beskjeftiget Kirkpatrick seg også med moderne musikk, som Quincy Porters konsert for cembalo og orkester (1960), Darius Milhauds sonate for violin og cembalo (1960) og Elliott Carters dobbeltkonsert for cembalo, klaver og kammerorkester (1961), som er dedisert Kirkpatrick.

Han ble kjent for sine cembaloinnspillinger av Domenico Scarlatti og Johann Sebastian Bachs musikk. I tillegg til cembalo spilte han inn med klavikord (Bachs to- og trestemte invensjoner) og fortepiano (framfor alt verk av Mozart).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]