Rahotep

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rahotep
Rahotep med løftede hender som ofrer til Osiris. Avtegning fra stele.
Født17. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseStatsmann Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetOldtidens Egypt
Rahotep på Commons

Rahotep var farao i 17. dynasti i tiden fra omtrent 1622 til 1619 f.Kr. under den epoken som kalles andre mellomepoke i oldtidens Egypts historie da landet ble styrte av flere konger. 17. dynasti kontrollerte kun området rundt byen Teben. Det er stor usikkerhet knyttet til Rahotep. Egyptologene Kim Ryholt og Darrell Baker finner det sannsynlig at Rahotep var den første farao av 17. dynasti.[1][2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Regjeringstid[rediger | rediger kilde]

Å klassifisere denne farao i egyptisk kronologi er preget av stor usikkerhet. Mens Kim Ryholt og Darrell D. Baker har fremmet Rahotep som første farao av 17. dynasti, har Jürgen von Beckerath forstått ham som andre farao av samme dynasti.[3][4] Alternativt har Claude Vandersleyen ønsket å plassere ham i 13. dynasti, på det grunnlag at han mener Rahotep kan være beslektet med Sobekemsaf I, som Vandersleyen også daterer til 13. dynasti grunnet kvaliteten og antallet av statuer som tilskrevet ham.[5] Begge tolkninger trenger å bli revidert i henhold til senere oppdagelser. Baker har bedømt begge disse argumenter som «tynne og avvist av de fleste forskere».[1]

Om Rahotep faktisk var en hersker tidlig i 17. dynasti, ville han ha kontrollert Øvre Egypt så langt nord som Abydos.[1] I henhold til Ryholts rekonstruksjon av andre mellomepoke ville Rahoteps regjeringstid ha kommet i gang kort tid etter sammenbruddet til 16. dynasti da Teben ble erobret av Hyksos og deres senere tilbaketrekning fra regionen. I kjølvannet av konflikten ville Hyksos ha plyndret og herjet templene og palassene.[1] Som følge av det kunne Rahotep «skryte av restaureringer [han utførte] på templene i Abydos og Koptos».[6] I Abydos hadde han fornyet murene rundt tempelet til Osiris og i Koptos restaurerte han tempelet til Min hvor «porter og dører [hadde] falt i ruiner.»[1] Denne kronologien over hendelsene er omdiskutert og en del forskere er uenig i at at Teben ble erobret av Hyksos. Isteden har de foreslått at Øvre Egypt kan ha vært vasaller av Hyksosstyret.

Vitnemål[rediger | rediger kilde]

To skarabéer med inskripsjonen «Rahotep», antatt av Flinders Petrie å referere til denne kongen.[7]

Rahoteps tronenavn er nevnt på kongelisten i Karnak og kan bli supplert i Turinpapyrusen. I henhold til denne styrte han i tre år. Han er kun bevitnet fra tre monumenter. En stele fra Koptos (nå i Petrie Museum i London, UC 14327)[8] rapporterte om restaurering av tempelet til guddommen Min.[9] Han er også reprodusert på en kalksteinstele som avbilder farao, mann med løfter armene, Sekhemre-wahkhaw (Rahotep), som ofrer til Osiris for to avdøde, en hærfører og en prest (vist bak farao). Stelen er datert til Rahoteps første regjeringsår.[10] Rahotep er også nevnt på buen til en kongesønn dedikert til «tjenesten til Min i alle hans feiringer».[2][11]

I en litterær fortelling fra sent i det nye rike (Ramesepoken, 19. og 20. dynasti), «Khonsuemheb og spøkelse», opptrer Rahotep indirekte. Hovedfiguren Khonsuemheb møter et spøkelse som ønsker å få graven graven restaurert. Han hevder å ha vært «Oppsynsmann av skattene til kong Rahotep», men hevder også å ha dødd i fjortende regjeringsår til en senere kong Mentuhotep. Disse to utsagnene motsier hverandre da ingen av Rahoteps etterfølgere ved navn Mentuhotep er kjent for å ha styrt så lenge, noe som gjør identifikasjonen av begge kongene problematisk. Fortellingen kan indikere at Rahotep hadde sin grav i Teben.[12][13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Baker (2008), s. 341-342
  2. ^ a b Ryholt (1997), utdrag er tilgjengelig online.
  3. ^ Beckerath (1964)
  4. ^ Beckerath (1997)
  5. ^ Vandersleyen (1993), s. 189–191.
  6. ^ Bourriau (2000), s. 205
  7. ^ Flinders, William Flinders (1917): Scarabs and cylinders with names, pl. XXIII
  8. ^ Bilde av stelen med oversettelse; Stelen i katalogen[død lenke] til Petrie Museum]
  9. ^ Stewart (1979), s. 17-18, no. 78
  10. ^ Inventarnummer, British Museum i London: BM 833 Arkivert 16. september 2018 hos Wayback Machine.
  11. ^ Berlev (1975/1976), s. 31-41 pl II.
  12. ^ Gardiner (1973), s. 89–94.
  13. ^ Cooney (2015): Joyful in Thebes, s. 82

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Baker, Darrell D. (2008): The Encyclopedia of the Pharaohs: Volume I - Predynastic to the Twentieth Dynasty 3300–1069 BC, Stacey International, ISBN 978-1-905299-37-9.
  • Beckerath, Jürgen von (1997): «Chronologie des pharaonischen Ägyptens», Münchner Ägyptologische Studien 46. Mainz am Rhein
  • Beckerath, Jürgen von (1964): Untersuchungen zur politischen Geschichte der Zweiten Zwischenzeit in Ägypten, Glückstadt
  • Berlev, O.D. (1975/1976): «Un don du roi Rahotep», OLP 6-7
  • Bourriau, Janine; Shaw, Ian, red. (2000): The Oxford History of Ancient Egypt, Oxford University Press, ISBN 978-0-19-280458-7
  • Cooney, Kathlyn M.; Jasnow, Richard (2015): Joyful in Thebes: Egyptological Studies in Honor of Betsy M. Bryan, ISD LLC
  • Gardiner, Alan H. (1973): Late Egyptian Stories (= Bibliotheca Aegyptiaca. Bd. l). Édition de la Fondation Égyptologique Reine Élisabeth, Brüssel
  • Ryholt, K.S.B. (1997): The Political Situation in Egypt during the Second Intermediate Period, c.1800–1550 BC, bind 20, Carsten Niebuhr Institute Publications, København: Museum Tusculanum Press
  • Ryholt, Kim (1997): The Political Situation in Egypt during the Second Intermediate Period c.1800-1550 B.C., Carsten Niebuhr Institute Publications, vol. 20. København: Museum Tusculanum Press, ISBN 87-7289-421-0. s. 392-393, File 17/1
  • Stewart, H.M. (1979): Egyptian Stelae, Reliefs and Paintings from the Petrie Collection. Part Two: Archaic to Second Intermediate Period, Warminster
  • Vandersleyen, Claude (1993): «Rahotep, Sébekemsaf 1er et Djéhouty, Rois de la 13e Dynastie», Revue de l'égyptologie (RdE) 44
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rahotep&oldid=24151840»