Ragnvald A. Tamber
| Ragnvald A. Tamber | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. apr. 1913[1] | ||
| Død | 14. sep. 1973[1] (60 år) | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Krigskorset med sverd St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett, Haakon VIIs 70-årsmedalje, Distinguished Service Cross, Defence Medal, 1939–1945 Star Atlantic Star | ||
| Troskap |  Norge | ||
| Tjenestetid | 1939–1973 | ||
| Militær grad | Admiral | ||
| Enhet | Sjøforsvaret | ||
Ragnvald Andreassen Tamber (født 10. april 1913 i Øvre Eiker, død 14. september 1973 i Bærum[2]) var en norsk offiser i Sjøforsvaret. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse. Etter krigen var han i ledelsen i Sjøforsvaret og endte som kontreadmiral.
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Han var gift med Nini Marie Aas. Blant deres barn var lege og major Einar Tamber.[3]
Ragnvald A. Tamber ble sjøoffiser i 1937 og fikk i 1939 løytnants grad.[4]. Under felttoget i Norge i 1940 var han sjef på torpedobåten «Laks»[5]. Senere kom Tamber seg til Storbritannia der han gikk inn i de norske styrkene. Tamber kom i tjeneste i det norske motortorpedobåtvåpenet, som ble bygd opp i Storbritannia, og som opererte i Den engelske kanal og senere fra Shetland til norskekysten. Han ble først sjef for MTB og senere for MTB-flotiljen. Han deltok i 1941 han i Lofotraidet.[4] Samme år kom han til Svalbard, der han av den britiske admiral Philip Vian ble utnevnt til militærguvernør. I januar 1943 var han sjef for MTB-flotiljen som deltok i aksjonen mot Stordø Kisgruver.[6][7] Han ble forfremmet til orlogskaptein i 1944.
Etter krigen[rediger | rediger kilde]
Etter krigen fortsatte Tamber i Sjøforsvaret. I 1945 gjennomgikk han britisk stabskurs i Greenwich. Han var assisterende marineattaché i USA og Canada fra 1952 til 1955. I 1954 ble han kommandørkaptein og i 1956 ble han utnevnt til kommandør og sjef for Kysteskadren.[4] Tamber tok 1955 til 1956 Forsvarets høgskole.[4] Han ble i 1959 utnevnt til kontreadmiral. I årene 1959 til 1962 var Tamber nestkommanderende for Sjøforsvaret og fra 1962 til 1966 var han marineattaché i USA. Han satt fra 1962 av også som representant i NATOs faste militære råd.[4] I 1966 ble han utnevnt til sjef for Sjøforsvarskommando Nord-Norge i Bodø, en stilling han hadde til 1970.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Løytnant Tamber ble i statsråd 19. juni 1942 tildelt Krigskorset «For dyktig ledelse av sitt fartøy - M.T.B. 6 - under operasjoner i den Engelske Kanal sommeren og høsten 1940 og for ypperlig utnyttelse av sitt fartøy og mannskap under angrep på Calais havn mellom 8. og 9. september 1940.»[8] Han ble også hedret med St. Olavsmedaljen med ekegren[9], Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Av britene ble Tamber dekorert med Distinguished Service Cross, Defence Medal, 1939–1945 Star og Atlantic Star med rosett.
Utmerkelser
|
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Ragnvald Andreassen Tamber, Store norske leksikon-ID Ragnvald_Andreassen_Tamber[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dødsannonse i Aftenposten, morgenutgaven 19. september 1973, s. 20.
- ^ Larsen, Øivind (red.) (1986). «Tamber, Einar Rolf». Norges leger (12 utg.). Den norske lægeforening. s. 1194–1195.
- ^ a b c d e Bjørn Steenstrup: Hvem er hvem? 1964, Oslo: Aschehoug, 1964, s. 602.
- ^ Erik Anker Steen (1956). Norges sjøkrig 1940-1945. 3 : Sjøforsvarets kamper og virke på Vestlandet og i Trøndelag i 1940. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 26.
- ^ Kjell Pedersen: «Avduker minnestein for dramatisk krigsdag», Bergens Tidende, 15. januar 1993, s. 2.
- ^ Kjell Pedersen: «Aksjonen mot Stordø Kisgruber», Bergens Tidende, 15. september 2003, s. 24.
- ^ Erik Gjems-Onstad: Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: s. 52.
- ^ Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Dreyer 1995, s. 199.